Løsninger Teknologi Tema Kompetanse Samarbeid Klar for å ta steget inn i fremtiden? Vi hjelper deg i gang! ProsessPilotene as © 2026 | Organisasjonsnummer NO897658372mva | Alle rettigheter reservert
v3.18.1
Piloten Jeg er Piloten. Spør om tjenestene eller veiledningene våre, be om hjelp eller et møte, gi tilbakemelding eller administrer nyheter når du er logget inn.
Piloten Meldinger Jeg er Piloten. Spør om tjenestene eller veiledningene våre, be om hjelp eller et møte, gi tilbakemelding eller administrer nyheter når du er logget inn.
Foreslåtte neste steg Be om hjelp eller møte Gi tilbakemelding Nyhetsbrev
→ KortversjonenVis mer Vis mindre Frode Stenstrøm: Som konsumenter er vi i blitt vant til selvbetjening og elektronisk handel, og dermed forventer vi også det samme fra våre medlemsorganisasjoner. Jeg har lurt på hvordan hele Organisasjons-Norge kan skape mer verdier for medlemmene og for seg selv ved bruk av selvbetjeningsløsninger og samhandlingsløsninger. Frode Stenstrøm: Som konsumenter er vi i blitt vant til selvbetjening og elektronisk handel, og dermed forventer vi også det samme fra våre medlemsorganisasjoner. Jeg har lurt på hvordan hele Organisasjons-Norge kan skape mer verdier for medlemmene og for seg selv ved bruk av selvbetjeningsløsninger og samhandlingsløsninger.
I denne episoden av ProsessPodden snakket Frode Stenstrøm med prosjektlederne Hege Grønlund Aas og Thomas Tellefsen fra ProsessPilotene om samhandlingsportaler for medlemsorganisasjoner. Begge har over 20 års erfaring med CRM, og samtalen tok for seg hvordan en portal skiller seg fra en enkel min side ved at kommunikasjonen går toveis mellom organisasjonen og medlemmer, tillitsvalgte, lokallag og andre samarbeidspartnere.
Thomas Tellefsen og Hege Grønlund Aas trakk frem konkrete eksempler: en profesjonsforening som digitaliserte godkjenning av en femårig spesialistutdanning slik at kandidatene kunne følge egen fremdrift, lokallag som fikk lov til å sende nyhetsbrev og arrangementer direkte til egne medlemmer, og automatisert reiseregningshåndtering som frigjorde et halvt årsverk hos en kunde. Dynamics 365 ble beskrevet som master for alle kjernedata, med Teams og etter hvert Copilot integrert i samhandlingen.
Sikkerhet og personvern fikk stor plass i samtalen: kryptering, tilgangskontroll, tofaktorautentisering og tydelige retningslinjer for lagringstid ble trukket frem som minimumskrav, sammen med jevnlig revisjon av løsningen opp mot gjeldende krav. Hege Grønlund Aas fortalte om en automatisert GDPR-innsynsrapport som erstattet et ukesverk manuelt arbeid per henvendelse hos en av kundene deres.
Mot slutten diskuterte de hvordan man måler verdiskapning, gjennom tidsbruk før og etter og kundetilfredshet, og ga råd til organisasjoner som vurderer å komme i gang: sett klare og prioriterte mål, involver sluttbrukerne i utvikling og test, og bygg stein på stein fremfor å planlegge hele løsningen på forhånd.
Se opptak
YouTube
Transkripsjon VTT Vis full transkripsjon Frode Stenstrøm: Som konsumenter er
vi i blitt vant til selvbetjening
og elektronisk handel, og dermed
forventer vi også det samme
fra våre medlemsorganisasjoner.
Jeg har lurt på hvordan hele
Organisasjons-Norge kan skape mer
verdier for medlemmene og for seg selv
ved bruk av selvbetjeningsløsninger
og samhandlingsløsninger.
Derfor har jeg fått med meg
Hege og Thomas til å svare på
mine spørsmål om dette temaet.
Det er for eksempel en MinSide-portal,
kan gjøre det lett for folk
å samhandle mellom partene.
Mitt navn er Frode Stenstrøm,
og dette er ProsessPodden.
Jeg vil dele opp dagens
tematikk på fem områder:
Vi kommer til å snakke litt om
kommunikasjon og samarbeid mellom
medlem og medlemsorganisasjon.
Hvordan vi kan optimere administrasjon
og oppfølging av medlemmene.
Litt om tilretteleggelse ressurser,
opplæringsstøtte i iverksettelser,
sikkerhet og personer, som blir
alltid tema av disse portalene.
Og hvordan vi kan måle
verdiskapningen til slutt.
Thomas, velkommen til studio.
Thomas Tellefsen: Takk, takk.
Jeg heter Thomas og er
Foredragsholdere Frode Stenstrøm Gründer og teknologistrateg
Som gründer og teknologistrateg i ProsessPilotene jobber jeg med å hjelpe virksomheter forstå og bruke teknologi som en strategisk kraft for bedre arbeidsprosesser, kundeopplevelser og beslutninger.
Rollen kombinerer forretningsutvikling, teknologirådgivning, virksomhetsarkitektur og formidling. Jeg arbeider særlig i skjæringspunktet mellom AI, CRM, digitale plattformer, data, analyse og fremtidens arbeidsliv.
En sentral del av rollen er å være brobygger mellom ledelse, fagmiljøer og teknologi. Det handler om å gjøre komplekse teknologiske muligheter forståelige, vurdere hva som faktisk skaper verdi, og bidra til at digitale løsninger blir en naturlig del av hvordan virksomheter jobber.
Jeg bruker også rollen til å formidle faktabaserte perspektiver på hvordan AI og teknologi påvirker ledelse, organisasjoner, ansatte og kunder.
prosjektleder i ProsessPilotene.
Jeg har vært der siden 2021.
Og i dag jobber jeg primært med
medlemsorganisasjoner, blant mine kunder.
erfaring med CRM løsninger.
Jeg ramlede egentlig inn i CRM-verden
helt ved en tilfeldighet ved år 2000.
Og det var som hånd i hanske,
jeg har aldri snudd med å sette
tilbake hit helt tatt, det er det
jeg skal driv med resten av livet.
Brenner egentlig for kjerneprosessene da,
innenfor salg, marked og kundeservice.
Og liker egentlig at ting er enkelt,
forutsigbart og krystallklart da.
Frode Stenstrøm: Velkommen hit Thomas.
Hege Grønlund Aas: Takk, takk.
Ja, Thomas, det er morsomt
at du sier det her om CRM.
Det har vel vært litt sånn for meg også.
Jeg har også jobbet med CRM i over 20
år, og så vidt prøvde andre områder,
men jeg syns jo CRM er mye morsommere.
Siste 12-årene så har jeg jobbet med
denne plattformen som vi jobber med
her, Microsoft Dynamics plattformen, og
jobbet mye mot medlemsorganisasjoner.
Så hjelper de med å implementere SRM
og erstatte dagens løsninger som ofte
er litt utdaterte og proprietære.
Jeg skal begynne med det første
deltemaet vårt, som går på dette
med kommunikasjon og samarbeid
medlem og medlemsorganisasjonen.
Jeg er innledet med begreper som
MinSide og samhandlingsportal
eller samhandlingsløsninger.
Men Thomas, hva er egentlig
Thomas Tellefsen: Ja, det er egentlig
et ganske stort tema, men tenker
egentlig i sin enkleste form.
Så er det en samhandlingsplattform.
Det er egentlig en digital
plattform hvor man kan samarbeide,
kommunisere og dele informasjon.
Og det gjøres da enten internt med
egne ansatte og så videre, eller man
jo også da tilbyr å ha den dialogen
med eksterne eller andre aktører.
Og det er jo da et sted for
to-veis-dialog, tenker jeg.
Altså, en samhandlingsplattform
er ikke en monolog plattform.
Det må være to-veis-informasjon.
egentlig som gir verdi, da.
Hege Grønlund Aas: Ja, altså, en MinSide,
det er jo noe de fleste er kjent med.
En portalside, hvor du vedlikeholder
egne data og dine innstillinger.
Så er det kanskje litt varierende
hvor tilpasset de er rundt omkring, i
forhold til å gi brukerne en personlig
og tilpasset brukeropplevelse.
Men det jeg liker med ordet
Det er jo at det beskriver
litt av det vi ønsker å oppnå.
Nettopp det at dialogen skal gå
begge veier, og at det faktisk
skal få bedre kommunikasjon.
Og i tillegg til å da øke produktiviteten.
Frode Stenstrøm: Thomas, har du
sett noen endringer i hvordan
Organisasjons-Norge har tatt til seg
sånne typer løsninger de siste årene?
Thomas Tellefsen: Jeg ser en positiv
trend på bruk av samhandlingsløsninger.
Historisk har det kanskje vært tungvint og
knotete å lage en samhandlingsplattform.
Men i dag er verktøyene for
å lage dette blitt mye bedre.
Det finnes mange Low-code-verktøy som
gjør at både tiden og investeringen
man gjør for å få opp en plattform
er vesentlig lavere og enklere nå.
integrasjonsvennlige, altså
dette med utveksling av data og
alt har jo blitt så mye lett.
Frode Stenstrøm: Hege, jeg lurer
jo litt på dette med disse typiske
brukerne, målgruppene da, altså i
forhold til en samhandlingsportal
for medlemsorganisasjoner,
Hege Grønlund Aas: Ja, det er klart
helt noen åpenbare, det er jo medlemmene
som de samhandler med, men det kommer
også an på organisasjonen hvilke
andre aktører eller interessenter
som de har behov for å samhandle med.
Det kan jo være tillitsvalgte,
samhandler med frivillige.
Foreninger som arrangerer kurs,
de samhandler med kursholdere
eller andre bidragsytere.
Så kan det også være behov for
å samhandle med de som har verv
i ulike lokaler eller grupper.
Fagutvalg for eksempel, så i
organisasjonsverden så opererer de med
mange ulike begreper på hvilke andre
organisasjonsenheter de samhandler
med, og da kan det være representanter
eller verv tilknyttet av de enhetene
som er relevant for å kunne samhandle
med organisasjonen gjennom en portal.
Så for å klare opp litt så er
jo forskjellen her at der som de
ansatte internt bruker Dynamics for
å administrere medlemmer og håndtere
alle omkringliggende prosesser, så
vil jo da alle de eksterne partene og
aktørene kommunisere med foreningen
gjennom en sånn type samhandlingsportal.
Thomas Tellefsen: Ja, jeg
er helt enig med deg, Hege.
Men jeg tenker også at det fine med
en samhandlingsløsning er at man
skaper også en kontaktflate som er
tilgjengelig der brukerne er hele døgnet.
Typisk da tilgjengelig på en mobil.
Men også da for alle andre skjermflater.
I tillegg er jo en samhandlingsløsning
ofte ikke knyttet til lisenser.
Det er jo bare en investering for
å få det opp å virke, og så er
det lav forvaltningskost etterpå.
tørre, og ta det steget og tilby noe
som kan gi verdier til medlemmer.
Og så er det bare hopp i det, altså.
Men man må ha et klart mål,
selvfølgelig, med det man ønsker å
oppnå med en samhandlingsløsning.
Frode Stenstrøm: Jeg mener
selv at MinSide-løsning kan
forbedre kundekommunikasjon
og samarbeidet mellom partene.
Vi er jo veldig vandt til
MinSide-løsning når vi handler på nett.
eksempel på en samhandling.
Du har jo andre eksempler også.
Hvordan mener dere at disse
MinSide-løsning kan bidra til å
forbedre kunde-kommunikasjonen?
Hege Grønlund Aas: Tilbake til
at mail, tradisjonell mail,
begynner å bli litt gammeldags.
Og det er mindre effektivt
enn en samhandlingsportal.
En portal vil fungere som
en sånn sentral plattform.
Der er de ulike aktørene som
medlemsorganisasjonene samhandler med.
De kan dele informasjon, diskutere
ideer, koordinere aktiviteter og
nøyaktig hvilke funksjoner som tilbys.
Det vil jo variere ut ifra organisasjonens
tilbud og tjenester og behov.
Men jeg tenker det viktige er
dette her som du nevnte i stad,
Thomas, med to-veis-kommunikasjon,
at det skal oppleves effektivt.
Et eksempel her er forbindelse
Hvor tidligere så sendte man kanskje
inn en e-post som ble tatt imot av
en kø i systemet og så hadde man
mailutveksling frem og tilbake.
Nå så kan vi erstatte det med meldinger
i portalen, som også sikrer mye mer
sikker håndtering av dokumenter.
Tilbake til det med at når du sender
mail, så har du, hvis du kommer på
noe mer etterpå, så er terskelen for å
sende en ny mail, den er høy, mens hvis
vi kjenner oss igjen i andre, altså på
Teams, chat og sånt, så er det å sende
en ny melding, da er terskelen lavere.
Og det er litt enklere å ha dialog
fram og tilbake enn på e-post.
Frode Stenstrøm: Hvis jeg får lov til å
skyte ned på det du snakker om Hege, som
jeg opplever som ganske sentralt, er at
e-post er ustrukturert kommunikasjon.
Du kan jo skrive hva du vil, på
hvilket format du vil, og så må et
eller annet menneske fortolke den
kommunikasjonen og gjøre noe med den.
Mens i en portal så vil kommunikasjonen
forbli strukturert, du mister ikke den
der inndelingen du kan kategorisere
og du kan også automatisere mer
svaret, tenker jeg da, i den.
Hege Grønlund Aas: Det er helt riktig.
Thomas, hva syns du om tema?
Thomas Tellefsen: Ja, jeg er veldig
enig i det dere sier begge to egentlig.
Jeg tenker litt annerledes på det
også, jeg tenker jo, et viktig
suksesskriteria her er jo at en
portal oppleves effektiviserende.
Altså, den må være såpass god at brukerne
ønsker å bruke den som preferert sted, da.
Frode Stenstrøm: I stedet for e-post.
Thomas Tellefsen: Ja, den må
utkonkurrere Outlook, og klarer
vi det, så kommer vi langt.
Ellers må bør den jo inneholde såpass
mye smartnes og funksjoner som gjør
at det er interessant å være der.
Altså, det må være engasjerende.
Og det må ikke være et hinder
for de som skal bruke den.
Sånn at det blir en del av
hverdagen da, og da får man faktisk
knytta brukerne tettere til seg.
Når det oppleves som naturlig å
sitte, eller bruke den portalen.
Hege Grønlund Aas: Ja, men stikkord
der må jo også være å, nettopp det,
å rute dialogen over på MinSide.
Thomas Tellefsen: Ja, helt klart.
Hege Grønlund Aas: Det er hvor man
tidligere kanskje hadde ulike kanaler.
Igjen tilbake til at hvis du har en
MinSide, som er at du kan gå inn der
og redigere kontaktopplysningene, så
vil du ikke oppleve at det er ny verdi.
Thomas Tellefsen: Ja, og for å kunne
få noe mer ut av det da, så kunne
man tenke seg da at i stedet for
å bare tilby standardportalen med
person, informasjon og nyhetsbrev og
standardgreier, Hvorfor ikke la brukerne
selv tilby innhold til brukerne?
Et eksempel kan være en kunde av
meg hvor det blir lagt opp til at
lokaldagene selv kan legge opp nye
arrangement og event for å tilby det
til siden medlemmer i lokaldagene.
Og på den måten så skaper man
engasjement og interesse blant medlemmer.
Man har lavere administrasjonskostnader
Og så får brukerne det de egentlig vil ha.
Frode Stenstrøm: Jeg syns det toucher
på kanskje noe av de vanskeligste
problemstillingene akkurat i dette
området er bare what's in it for me.
For at det hjelper jo ikke at en
medlemsbedrifter investerer i teknologi,
hvis ikke den teknologien svarer på
de behovene som medlemmet faktisk har.
Men det er altså det som er
i salg, at du må måtte skape
det behovet og tillrettelegge.
Hvis lokallagene kan kommunisere med
medlemmene sine effektivt, så er det
et kjempe eksempel på bruk av disse
løsningene, som gjør at medlemmene
vil være med og delaktige da.
Thomas Tellefsen: Ja, det er
bra at du sier det, for jeg
har et annet eksempel da.
En kunde av meg hadde et konkret
ønske hvor de hadde høy forvaltning
av lokallagenes markedskommunikasjon,
sendte ut all nyhetsdialog til.
Lokallagene, og da ble det laget en
løsning hvor tillitsvalgte i lokallagene
kan gå inn og sende sms og e-post eller
nyhetsbrev, den direkte fra portalen.
Det ble jo en stor suksess, det ble
tatt såpass mye i bruk at faktisk måtte
innføres noen restriksjoner i bruk.
Som var hands down en smart valg.
Frode Stenstrøm: Så kult.
Men da er vi over på nytt spørsmål
Thomas, hvilke funksjoner eller moduler
eller verktøy anbefaler dere at man skal
begynne på eller ha som en sånn type
samhandlingsportal for OrganisasjonsNorge?
Thomas Tellefsen: Ja, der er det
fantastisk mye å velge mellom, men for
å se litt strukturert på det, så kan
man tenke seg kanskje hva bør vi gjøre
internt i organisasjonen, og hva bør vi
se på å tilby ut i portalen for eksterne.
Internt i organisasjonen er det kanskje
smart å tenke det letteste valget,
Microsoft Teams, å koble med Dynamics.
Det fungerer jo helt strøkent sammen.
Hvis man ønsker å dra det litt lenger,
så kan man koble på kunstintelligens.
Det er jo kommet nå og copilot, jeg vet
ikke om dere kjenner det der ute, men det
er i hvert fall et fantastisk spennende
verktøy, som åpner for en helt ny
verden med mulighet for effektivisering.
Hvis man skal gjøre noe mot en
portal, så er det veldig opp til
hva slags kunde man har, men dra det
litt lenger enn det grunnleggende.
Ikke vær lik alle andre å ha en A4 portal.
Frode Stenstrøm: Jeg syns det blir
spennende, det du sier der, Thomas,
for jeg opplever at MinSide-konsept
har blitt standardisert på tvers av
alt som er nettsider med profil, min
bedrift, min samtykker og den type ting.
Men det å dra det litt lenger med å
få involvert lokale lag, få involvert
kommunikasjon direkte, lage et community
rett og slett, det er jo da man får, da
treffer vi personen og ikke teknologien.
Men Hege, har du noen tips på
funksjoner og områder du er brenner for?
Hege Grønlund Aas: Ja, en ting vi kanskje
ikke har nevnt, det er jo dette her
med meldingssystemer og varslinger, som
sikrer at du vet at nå er det noen ny
informasjon tilgjengelig på MinSide.
Eller så kan du jo fort gå i glemmeboka
hvis det er sånn du må logge deg
på for å sjekke om noe er nytt.
Frode Stenstrøm: Litt som du har på
sosiale medier, sånn via Facebook og
Instagram med siste meldinger og sånt?
det tenker jeg essensielt.
Eller så er jo en organisasjon
som jeg har jobbet mye med, har
innført saksbehandling og dette
her med samhandling om dokumenter.
Fordelen er at du gjennom en portal får
en mye mer sikker deling av dokumenter.
For det kan ofte være sensitive
opplysninger som helst ikke
bør deles gjennom e-post.
Da er samhandlingsportalen en ytterlig
måte å dele den type dokumentet på.
Noe av det som frustrerer mange,
det er vel også det her med
gjenfinning av informasjon.
Hvor var det jeg fikk det svaret?
Var det på mail, sms eller via en portal?
Det skjer meg stadig vekk, som
har litt sånn gullfisk hukommelse.
Så litt det der med å strømlinje
informasjonsflytene, sånn at du vet at det
er i portalen du finner informasjonen din.
Det er en enkel gjenfinning.
Tenker jeg også er gull da!
Frode Stenstrøm: I det du snakker om nå,
så er det jo sånn at det er en erkjennelse
som jeg har sett gjennom de prosjektene
jeg har vært med på selv, og det går at
veldig ofte så er saksbehandling i mange
sånne typer organisasjoner dokumentrettet.
Man sender et skjema, eller man sender
et dokument, og så skal det behandles,
og så skal det lages i dokument.
Men i de prosjektene jeg selv har
vært med på, så ser jeg jo at med
betydning av dokument, det blir
mindre viktig for det erstattes med
strukturerte data, strukturerte skjema.
Og det som er gøy med det er at i
øyeblikket ting er strukturert, så er
det lettere å kommunisere, rapporterer
og bearbeide maskinelt etterpå.
Og det er en av de virkelig store tingene.
Og når vi vet at EU kommer med
nye regler, NCIS regel som går på
dette med informasjonssikkerhet;
At firmaer har kontroll på den
dataen de eier, så vil sånne
samhandlingsportaler være veldig viktige.
For i stedet for å sende dokumentene
fra seg, og ikke lenger har kontroll på
firmas data, så vil jo alle dataene være
laget i barrieren og styrt av firma.
Så det er som jeg mener at portalene, ikke
bare at de gir den biten med compliance,
men de vil også legge til rette for
kunstig intelligens, noe du var inne
på Thomas; CoPilot, altså det kunne...
svare, skrive et svar, strukturert
i det nettopp det området.
Hege Grønlund Aas: Det kommer til å
bli spennende framover, tenker jeg.
Hvordan vi kan utnytte AI forhold
til, sånn som det tema jeg var
inne på nå med gjenfinning da.
Og så innføre en type chatbot for
å, som du spør da, for å finne
informasjon, hvordan gjør jeg?
Så der hvor man tidligere lagde
kunnskapsartikler som du skulle slå
opp i, så ville du her få automatisert
mye mer av disse brukere opplevelsene.
Frode Stenstrøm: Det synes jeg er
kjempespennende, og det at du får
søke på informasjonsgjenfinninger
når vi bruker mye tid på alle mann.
Og det at man kan bruke en chat
på at du måtte stille et spørsmål
og få riktig svar, og en referanse
til svar, at det ikke er sånn.
Generelt viss hva svar, men
Men Thomas, jeg lurer litt på hvordan skal
man, hvis man er en medlemsorganisasjon,
og har hørt på noen av de eksempler
vi har nå, hvordan skal man klare å
finne ut av hvor man begynner igjen?
superviktig å ikke glemme at
man har brukere der ute også.
Det er veldig, veldig vanlig at man ser på
seg selv og hva vi ønsker med vår portal.
Hvordan kan jeg få en lettere
hverdag i min arbeidssituasjon?
Også glemmer man medlemmene
sine ønsker eller tillitsvalgte
sine ønsker eller andre videre.
Så pass på bare at man har snakket med
alle de involverte parter og samlet
inn hvilke ønsker og behov de har.
Før man begynner, så blir det
som regel en bedre totalløsning.
Frode Stenstrøm: Så langt har vi snakket
litt om hva en samhandlingsløsning kan
dekke av de store områdene, altså alt
fra sakspanning til dokument, arkiv,
til forskjellige typer eksempler,
og vi har sett litt på innholdet av
disse portalene, hva det kan være.
Men vi har ikke snakket så
mye om teknologi, Thomas.
Og hvis en organisasjon velger for
eksempel å bruke Dynamics eller Teams
eller Microsoft-produkter som plattform?
Hvorfor skal de gjøre det?
Kan de ikke bare valgte noe annet?
Eller "What's inn it for them?"?
Thomas Tellefsen: Ja, det
Det ene handler om datalagring, og
det andre handler om datafangst.
Datalagringer skjer jo i Dynamics,
og etter min erfaring, så i hvert
fall det vi leverer, har jo alltid
vært koblet med Dynamics plattformen
ut i en samhandlingsportal.
Så den delen er på en måte ivaretatt, men
det er i Dynamics alle kjernedataene bor.
Et eksempel på kjernedata da, for de som
lurer på det, så er det person, data,
abonnement informasjon, arrangementer,
henvendelser til kundeservice og sånt.
Og den samhandlingen som skjer på det
ute i portalen, den går rett inn i
kjernesystemet, altså Dynamics, så har
man oppdaterte data i praksis live.
Frode Stenstrøm: Så du har jo en
master for all informasjon egentlig?
Thomas Tellefsen: Ja, det er akkurat det.
Frode Stenstrøm: Vi går litt videre, Hege.
Jeg vet at du brenner litt for Teams.
Hege Grønlund Aas: Ja, det er morsomt det.
Teams da det kom jeg også.
Nå klarer jeg ikke å leve uten.
Og det er jo det man kan se for seg
her, at vi integrerer Teams, ikke bare
inn i Dynamics, som er ute av boksen
nå, men også inn i MinSide-løsningen,
sånn at ulike grupper kan kommunisere
med hverandre gjennom portalen.
Håndtere oppgaver, deltar i
Teams-møter og samhandler med
Dynamics-data, som du snakket om,
uten å måtte bytte applikasjon.
Så tenker jeg vi resulterer en
mye mer helhetlig opplevelse for
sluttbrukeren med å ha den sømløse
overgangen fra MinSide til Teams.
Thomas Tellefsen: Ja, altså
Teams er jo et kjent verktøy.
I hvert fall hvis man er i...
Ja, det var jo Zoom og Teams det gikk i.
Og her i Skandinavia ihvertfall så var
det vel Teams som vant den konkurransen.
Hege Grønlund Aas: Ja, og et
konkret eksempel jeg har fra
en medlemsorganisasjon jeg har
jobbet med er de du snakket om.
Gå bort fra dokumenter, men
man kommer jo ikke helt uten.
Det kan være samhandling rundt
vedtekter, årsrapporter, møteagendar og
protokoller, nyhetsbrev og så videre da.
Som mange av disse interessentene
omkring har behov for å samhandle med
organisasjonen og med hverandre da.
Frode Stenstrøm: Tenker du da
sånn at man bruker portalen som et
verktøy for å drive lokallaget og
denne typen møtereferat og sånn?
Thomas Tellefsen: Ja, er fullt
mulig og du kan også bruke det
på webinarer og arrangementer
og deling ut på nett streaming.
Hege Grønlund Aas: Ja, det er også
mulig å bruke det for opplæring,
sesjoner, webinarer og kunnskapsdeling.
Og da kan man også se for seg at
man distribuerer opplæringsmateriell
gjennom MinSide på en effektiv måte.
Frode Stenstrøm: Kan du bruke
plattformen til å planlegge de kursene?
Thomas Tellefsen: Ja, absolutt.
Det er litt sånn ref case jeg snakket
om i stad, at medlemmene tilbyr
innehold til sine egne medlemmer,
men det er jo selvfølgelig da
administrasjonen kan jo også planlegge
fremover i tid og legge ut kommende.
Hege Grønlund Aas: Vi har masse
eksempler på det fra en organisasjon
jeg har jobbet med, som har mye
samhandling med kursleverandører
og bidragsytere inn mot kursene da.
Frode Stenstrøm: Kjempespennende.
Vi skal litt videre til neste deltema,
og det er jo dette med, altså Thomas,
jeg tenker på hvordan kan organisasjonene
bruke sånne løsninger for å effektivisere
sin administrasjon, for det er litt
av poenget med verdiskapningen når du
ser fra medlemsbedriftenes ståsted,
så skal jo de så ha en verdiskapning.
Det er ikke bare sluttbrukene som
skal få en bedre hverdag, det er
også medlemmene som må få en verdi.
Kunne du sagt litt om det?
Thomas Tellefsen: Ja, det er jo
primært dette med å tilby noe som
er verdiskapende for brukerne, at
de skal oppleve effektiviseringen.
For eksempel dette med å bare ha
tilgang 24-7, og kunne oppdatere
sine egne persondata for eksempel.
Eller tilknytninger til lokallag,
endre noe som tidligere krevde at
du måtte ringe eller mail og vente.
tilgengelig i en sånn portal da.
Hege Grønlund Aas: Ja, og det gir
jo kjempeverdi for organisasjonen
internt også, da, ikke sant?
Fordi, ja, sånn som det du nevnte med å
oppdaterer arbeidsgiver, for eksempel,
er jo veldig kjent problemstilling.
At de vil ha oppdaterte data, så det
å integrere det, vi har jo gjort et
eksempel på det hvor når du da melder
deg på kurs, så får du også muligheten
til å angi arbeidsgiver i samme løp,
ikke sant, for det er jo noe de ønsker
å ha oppdatert hvor de jobber enn.
Frode Stenstrøm: Det holder jo
ikke bare om at sluttbrukerne får
verdiskapning, men også hvordan
administrasjonen kan få verdiskapning.
Og hvordan kan en organisasjon
bruke de MinSide løsninger for å
effektivisere administrasjonen sin
og for å oppfølge medlemmene, Thomas?
Thomas Tellefsen: Jeg tenker at man
må se på hvor tidstgivende det for
eksempel er, og prøve å, jeg har holdt
på å si skyve det over på brukerne.
Det er veldig lett å gjøre administrative
oppgaver som tradisjonelt har vært
veldig tidkrevende, tilgjengelig ut i
portalen for brukerne, så at man selv
kan redigere og oppdatere, for eksempel
arbeidsgiver-forhold, utdanning, laste
opp nye vedlegg som trengs for en
eller annen funksjon, og så videre.
Det å gjøre brukerne delaktige
i å fylle opp den informasjonen
nå, så vil de antageligvis opp
noe mer oppdatert informasjon,
og antageligvis riktigere data.
Hege Grønlund Aas: En profesjonsforening
som jeg har jobbet med, de tilbyr
videreutdanning for sine medlemmer, og har
nå digitalisert hele den prosessen rundt
godkjenning av spesialistutdanningen.
Så tidligere så fikk de en masse
spørsmål i ulike kanaler som de
måtte bruke tid på å svare på.
Mye på telefon, hvor de som ringer
inn kanskje blir sjøfflet fra den
ene saksbehandleren til den andre.
Mye sitter i hodene på enkeltpersoner
som blir veldig sårbart, og man må
gjøre oppslag i separate systemer.
Samt at de som da var i utdanningsløp, det
her er en utdanning som pågår i fem år.
Og den eneste interaksjonen de hadde,
var et femårs endt utdanning, hvor
de da skulle sende inn en e-post
med diverse dokumentasjon, hvor man
ikke visste egentlig helt hvordan
man lå an i forhold til kravene.
Da tok det flere uker å behandle søknad,
så det vi har gjort er at vi har bygget
opp hele den utdanningsstrukturen i
Dynamics som foreningen bruker, og
har full oversikt og innsikt over
hvor medlemmene og andre er i løpet.
Og at vi speiler det ut så sluttbrukeren
får se akkurat hvor de er, hva de har
levert av dokumentasjon og så videre.
Thomas Tellefsen: Stilig.
Jeg har et lignende eksempel på
effektivisering av administrasjon.
En kunde jeg jobbet med, de jobber med
å koordinere hva norske produsenter
skal produsere, samtidig som de også
skal koordinere hva leverandørene
til butikker i Norge ønsker å levere.
Den samhandlingen der var tidligere
håndtert med Excel og manuell.
Koordinering i det lille teamet som
drev med det, og til i dag har jo
den løsningen nå blitt helt digital i
Dynamics og fulleffektivisert med alt
fra varsling og purringer og sånt som
tidligere var manuelt, fullt automatisert.
Og det har jo vært fantastisk
effektiviserende for den bedriften.
Frode Stenstrøm: Klarer de da
å være færre mennesker på jobb,
for samme jobb som de gjorde før?
Thomas Tellefsen: Det var en liten gjeng
til å begynne med, så det var vanskelig
å kanskje kutte i antall mennesker, men
jeg vil si de definitivt har frigjort
mye mer tid til å jobbe med kvalitet.
Frode Stenstrøm: Akkurat.
Hege Grønlund Aas: Men en ting
jeg har lyst til å skyte inn der,
det er jo også det at vi har den
plattformen i bakgrunnen som vi har.
For Dynamics er en veldig fleksibel
plattform, og har muligheten til å lage
mye automatiserte flyter, sånn at du
trenger ikke nødvendigvis å utvikle
masse i portalen, du kan bygge mye av den
funksjonaliteten med den type low-code
som du snakket om i back-end-systemet.
Et eksempel på det er at vi har bygget
funksjonalitet for at de som ikke har
deltatt på kurs, som ikke møter opp,
der blir lagvenn flyt i bakgrunnen, som
oppretter en sak og ber brukeren om å
laste opp dokumentasjonen for fravær.
Sånn at saksbehandler i CRM trenger
ikke å gjøre noen ting, det før
dokumentasjonen er lastet opp.
Så man heldigitaliserer mange
av de der arbeidsprosessene som
tidligere var veldig arbeidskrevende.
Frode Stenstrøm: Tingene som jeg
har sett, det har vært en mare,
det er når vi er ute og reiser.
For at vi er på idrettsarrangementer
og stevner for eksempel, så
må vi levere reiseregninger
inn, og det går ofte på Excel.
Og det er jo ikke noe god måte å
legge til kvitteringer i Excel.
Og det å få den type portaler
er jo helt nydelig å få det inn.
Og så kan man spørre seg om man
kan gjøre det i et regnskapssystem.
Jo, men det er jo ikke sånn at lag
og forening har lyst til å kjøpe en
modul i et eller annet ERP-system
til fem, sekshundre mennesker som
fort er med på et arrangement nå
for å innlevere den type ting.
Hege Grønlund Aas: Ja, det kommer jeg
på et annet til eksempel litt lignende.
Det lå ikke i opprinnelig scope,
men noe vi utvikla etter at
kunden gikk live med løsningen da.
De brukte et halvt årsvekt på manuell
punching av reiseregninger fra
tillitsvalgte, som hadde deltatt på kurs.
Så la vi opp det som en rutine
i MinSide-portalen, mulighet å
laste opp å sende inn reiseutlegg.
Det blir integrert med Dynamics,
og via den integrasjon vi allerede
hadde satt opp mot økonomiløsningen,
flyter de automatisk og rett inn
i økonomi for godkjenningsløp der.
Og hele denne administrasjonsjobben
faller bort, og de sparer et
halvt årsverk på den ene rutinen.
Det var veldig enkel å utvikle.
Frode Stenstrøm: Og så får vi
sannsynligvis bedre økonomikontroller
av det samme også, vil jeg tro.
Men du Hege, vi har snakket
ganske mye nå om forskjellige
typer funksjoner, og hvor denne
administrasjonen kan jobbe effektivt.
Men hvilke funksjoner tror du at
denne organisasjonen bør fokusere
på først i Samhandlingsløsning?
Hege Grønlund Aas: Jeg tenker at
det er en klassisk implementering.
Det vil jo være å starte med noen
type basis, MinSide-funksjonalitet.
Avgjøre hvordan pålogging skal være og
bygge opp hele det registreringsløpet.
Typisk lage en profilside, håndtering
av samtykker, den type ting.
Og så går man ut videre med de
ulike prosessene som portalen kan
støtte opp om for å bedre nettopp
kommunikasjon og samhandling.
Så vi har jo nevnt noen eksempler her
som sakshåndtering, kursadministrasjon,
ja, dette med at tillitsvalgte kan
kommunisere med sine medlemmer igjen.
For frivillighet så har vi nevnt
tidsregistrering, kalender med
forespørsler og samhandling
rundt frivillighetsarbeid.
Thomas Tellefsen: Jeg er helt enig
med deg Hege, altså man må ha det
grunnleggende på plass, det er
den A4 plattformen som alle har.
Frode Stenstrøm: Ja, absolutt:
hvem er du og hva heter du?
Thomas Tellefsen: Du er ikke unik når du
har det, men for å klare å komme et skritt
videre så må man jo tenke for eksempel at
hvordan skal vi jobbe med innsikt, hvordan
skal vi kunne analysere det vi skaffer.
Kanskje man skal til og med tenke sånn
at man har lyst å predikere og se trender
og anta noe om potensiell utvikling.
Ja, det er veldig mange muligheter.
Frode Stenstrøm: Jeg tenker at vi har
kanskje en av de sentrale punktene i
dette temaet er jo nettopp det at vi
klarer og synliggjøre gevinsten, at når
man tegner og bestemmer seg for hvor man
skal begynne hen, så må man se både på
verdiskapningen for sluttbruker, hva betyr
noe for de, men også for medlemmene og
de ansatte i organisasjonen, at det er
det som er førende for prioriteringene,
og at man kanskje ikke prøver alt på en
gang, men heller gjør det suksessivt.
Når du sa det du sa Hege, så er det jo
et eksempel på at: Vi trenger ikke gå ut
med 110% ambisjon, man kan kanskje møte
medlemmer på 80% og så bygge over tid.
Så man kan hente ut litt verdi og
lære av de feil man gjør underveis.
Sikkert så blir jo disse tingene så
stort og så vanskelig og komplisert
at man kanskje aldri kommer til mål.
Hege Grønlund Aas: Så er det
sikkert å involvere sluttbrukere.
Sånn at du sikrer at det er både gode
brukeropplevelser, men at du også
starter med det som gir mest verdi først.
Og så tenker kundesenteriske, ikke sant?
At du starter med det som faktisk
målgruppen synes er mest viktig.
Og ikke bare tenke innadrettet på
hva som er viktig for organisasjonen.
Frode Stenstrøm: Jeg tenker vi
skal gå litt videre, og en av de
tingene som jeg synes er spennende
i sånn samhandlingsløsning, det er
ressursstyring, opplæringsstøtte.
Vi har snakket litt om kurs og sånn i dag.
Hvordan kan organisasjoner få gi
oppleggingsmateriell, for eksempel, eller
kan de bruke samhandlingsløsning til det?
Hege Grønlund Aas: Det kan de.
Så min erfaring er at det er viktig
å ha informative hjelpetekster der du
ser at det er rom for misforståelser.
En av kundene våre, de lagde en video
som de lenka inn i portalen for å
illustrere en litt mer kompleks prosess.
Ellers så kan vi jo implementere
en chatbot da, for å hjelpe til
med vanlige spørsmål og problemer.
Frode Stenstrøm: Hva med Thomas, har
du noen typer ting du brenner for
innfor ressursstyring, opplæring?
Thomas Tellefsen: Ja, jeg liker
jo at ting er nøye og planlagt,
og det er jo det vanlige da,
vil jeg sagt, som prosjektleder.
Det er dette her med at man må
definere en opplæringsstrategi
som kunden eier og følger.
Hvor man definerer for eksempel
nivå på opplæring til ulike grupper.
Om man må definere hvordan
opplæringen skal tilbyes.
Om det skal være e-læring,
klasserom eller studie og så videre.
Og tilhørende en opplæringsstrategiså
Det er et tema som veldig mange hopper
over eller glemmer eller ikke vet.
Det hjelper ikke å si at vi skal være
gode på noe hvis vi ikke gjør det.
Og det å ha en opplæringsplansom
bare helt spesifikt sier når vi
gjør det, det er noe for å lykkes.
Frode Stenstrøm: Det er jeg helt enig i.
Jeg tror det er en liten utfordring
er at veldig ofte når du kommer
til prioriteringer, så velger mange
bedrifter teknologi frem for mennesker.
Hvis man har klart å få på plass en
portal, og så lurer man på om den
blir brukt eller hva man skal gjøre
videre, og hva er behovene , så må
man jo kunne gjøre noen målinger.
Thomas, hvordan går man frem?
Thomas Tellefsen: Jeg tenker at
det er viktig å tenke på det fra
starten av dette med datafangst.
Det er ikke alltid man rekker
å tenke på det fra starten.
Kanskje man innfører en portal når
man har hatt et CRM-system i mange år.
Uansett så er det i hvert fall viktig
hva man ønsker å oppnå med portalen.
Og da tilrettelig er det sånn
at man i hvert fall får fanget
det man klarer av nøkkeldata.
Og da kan man bruke det da
til å måle bruk av portalen.
Passive brukere, de som er mest aktive,
de som kanskje må minnes på noe, eller
må sende noen varslinger til noen.
Eller hvor en portal brukes.
Er det mobil som er mest brukt?
Når på døgnet er det helt
utrolig masse man kan fange.
Man må bare tenke på det.
Frode Stenstrøm: Ja, og i hele fasen.
Hva tenker du om det er Hege?
Hege Grønlund Aas: Nei, vi har jo gjort
noen sånne små grep som å legge igjennom
spor da, på når er du sist innlogget, når
oppdaterte du dataene sist, for eksempel
når oppdaterte du sist dine arbeidsgiver.
Så da er det mulig å følge opp.
Hvis det er noen som ikke har vært
inne i portalen på veldig lenge,
så er det jo noe, da kan man jo gå
ut og minne om at kanskje trenger
å gå gå inn der og oppdatere.
Frode Stenstrøm: Vi kommer ikke unna det
uendelige temaet, personvern og sikkerhet.
Hvis vi nå lager en portalløsning,
hvor mye av firma-dataen også
blir trakt ut på nett, så blir jo
dette et sentralt tema, Thomas.
Hva vil du si er de viktigste
sikkerhets- og personvernsutfordringene,
som vi må ha oppmerksom på?
En enkel sak å bare kaste med masse
persondata ut i en portal og tro at det
fungerer uten å ha tenkt på sikkerhet.
man må minimum være å tenke på i en
implementering av en portal, det er dette
med sikkerhet som tema, tilgangskontroll,
personvern, GDPR har vi ikke pratet om,
det vet jeg ikke om jeg orker å prate om i
denne podcasten, for det er så stort, men
alle disse tingene her må vi jo prate om.
Man må sørge for at implementeringen
er i samsvar med GDPR og andre
relevante personvernsreguleringer.
Da må man ha klare retningslinjer
for innsamling, behandling og
lagring av personopplysninger.
Du må informere brukerne om
hvordan dataene blir brukt.
Hvordan informasjonen deres blir delt,
og det kan du gjøre ved å implementere
en personvernerklæring i innmeldingsløpet
for å informere om disse tingene.
Så jeg har jo vært med på å
utvikle en sånn innsynsrapport.
Det var en forening som de hadde kanskje
bare to til tre henvendelser i året.
Men da brukte de et ukesverk
på å sammenstille de dataene.
Thomas Tellefsen: På hver henvendelse?
Hege Grønlund Aas: På hver henvendelse.
Ja, men jeg tenkte det er en
kjempe manuell jobb, ikke sant?
Så der utviklet vi rett og slett
en totalrapport, som vi kalte det,
som du kunne bestille via portalen.
På noen sekunder så ble den generert
og distribuert igjennom MinSide.
Frode Stenstrøm: Jeg vil jo si at det er
virkelig tillitserklærende . Jeg har prøvd
å se til mappa mi hos en del leverandører
som kontaktet meg uten grunnlag.
Og jeg har tilgodeå få et eneste svar.
Og jeg vet jo at en av GDPR-kravene er at
du har rett å se mappaen min, på sett vis.
Så det er en kjempespennende ting, Hege.
Men er det noen andre eksempler, Thomas?
Thomas Tellefsen: Ja, jeg snakker
jo veldig overordnetda, men
jeg har jo litt tips om rent
konkrete hva man bør tenke på.
Det første er jo det alle kjenner,
dette med å jobbe over krypterte linjer.
De som ikke gjør det, slå det opp.
robuste tilgangskontroll.
Altså at bare de som har tilgang, har
tilgang til dataene, også ute i portalen.
Sånn at hvis du låser tilgangen
i et system, så er det i sanntid
oppdatert ute i portalen.
Det er jo super smart da.
Ellers er det jo viktig dette
med to faktorer av autentisering.
Hege Grønlund Aas: Irriterende nok, ja.
Thomas Tellefsen: Irriterende
Vi passer jo alltid på at det er som
sømløsovergang mellom løsninger som mulig.
Og der det er mulig, så du skal helst ha
en hassle-fri innloggings-opplevelse da.
Frode Stenstrøm: Ja, gjøre det
lett for brukerne rett og slett.
Ellers er det kryptering da, å passe
på at vi har samtykker til alt vi
trenger å kommunisere eller lagre.
Så er det jo noe folk ikke tenker på, men
det er jo alltid lurt å ha en revisjon
en gang eller blant av det man har laget,
at det faktisk er oppdatert og samsvarmed
dagens krav, ikke minst programvare.
Pass på at det er oppdatert.
I skyløsninger så går det som regel
av seg selv, men når man har laget noe
selv, så kan det hende komponentene
der må følges opp og oppdateres,
så det ikke er noe sikkerhetshull.
Og ikke minst dette med lagringstid.
Og retningslinjene for lagring.
Hvor lenge kan vi lagre noe?
Det var litt tilbake til at du sa om
personvernserklæring, at der må det stå.
Hege Grønlund Aas: Utfordringen
Thomas er jo kanskje det å følge
med, for trusselbildet endrer seg,
teknologien og verden endrer seg.
Så der tenker jeg det å ha jevn
dialog med leverandøren, som også
støtter seg på eksperter innenfor
sikkerhet for å ivareta disse tingene.
Thomas Tellefsen: Ja, helt klart.
Det er ikke, en portal er i dag, er ikke
det samme som den var for ti år siden.
lage noe og la det ligge.
Det er noe du faktisk må planlegge med
og vedlikeholde å jobbe med kontinuerlig.
Frode Stenstrøm: Når vi ser på telefonene
våre, disse appene, de oppdateres jo
daglig, kommer jo masse oppdateringer.
Vi er vant at ting kontinuerlig
utvikles hele tiden . Sånn at det
er kanskje et viktig element i
disse samhandlingsportalene, er
jo at man gjør en forbedring da.
At man fornyer seg, at man ikke
bare investerer veldig mye år en,
og så lar man det ligge tre år.
sikkerhetsperspektiv, det er jo vi
har sett ganske mye offentlige tall
nå på at antall angrep mot bedrifter,
systematiske søk etter feil, det
skjer etter Ukraine-krigen brøt
ut, har vokst noe helt vanvittig.
Jeg ser det også her i ProsessPilotene
og angrepsstatistikken mot oss.
Og det er ikke at de er på jakt etter
oss spesifikt, men de bare leiter
etter muligheter for å tjene penger.
Men veldig mye av det dere snakket
om nå er jo litt sånn kjedelige
ting, altså i den forstand at det
er ikke veldig gøy å forholde seg
til sikkerhetspatching av noen ting.
Hvordan kan Microsoft Teknologi spille
en rolle her inne i dette, Thomas?
Thomas Tellefsen: Nei, du har jo
skytjenester som ligger oppe i
Microsoft Azure, for eksempel.
Der er det mulig å sette opp
kontinuerlig oppdatering og overvåking
av de tjenester som bor i skyen.
Det gjør jo at man kan...
Ta det litt mer med ro da, hvis
man har gjort dette riktig.
Med å slippe å måtte følge
med alt manuelt hele tiden.
Frode Stenstrøm: La det være driftet
av en sky-leverandør rett og slett?
Frode Stenstrøm: Jeg tenker
vi skal runde av det tema og
avslutte det siste punktet vårt.
Og det er jo dette med litt
verdiskapning resultater.
For det koster jo penger å
lage samhandlingsløsninger.
Det lurer jeg litt på Hege.
verdiskapningen, egentlig, i dette?
Hege Grønlund Aas: Jeg er jo litt
opptatt av det her, og jeg ser jo
at organisasjoner ikke alltid er så
interessert i å måle, men jeg tenker
at det ville vært utrolig interessant
å se på hvor mye tid som gikk med
før og etter man har tatt en sånn
type samhandlingsportal i bruk.
Det er rett og slett hvor mye tid som går
med på en bestemt rutine, for eksempel.
Men det viktigste syns jeg egentlig
er å måle kundetilfredsheten.
Synliggjøre hvor tilfredse
faktisk sluttbrukerne er.
Noe som ofte undervurderes
da man er kanskje mer opptatt
av å effektivisere internt.
økonomiske resultater også
for medlemsorganisasjonene.
Frode Stenstrøm: Jeg er jo enig med
deg Hege, at dette med måling og
det du, når du snakker om kunder
tilfredshetsundersøkelser, er viktig.
Men Thomas, hvordan gjør man det
rent teknisk og profesjonalisert?
Hvordan kan en organisasjon
Hvilket verktøy bør de satser på?
Thomas Tellefsen: Ja, drømmescenariet er
hvis man har tenkt på det fra starten,
og tilrettelagt alt med tanke på at
man kanskje skal koble på og analyse
og legge dataene i et datavarehus.
Det er utrolig mange som ikke tenker
på det, at skal man putte noe i et
datavarehus, så må faktisk datamodellen
som ligger helt i bunnen, og som
inneholder dataene faktisk være
gjennomtenkt for datavarehus, i tillegg
til at det skal være for CRM-system.
Visualisering av data er veldig
mye enklere når man har et dataset
som er gjennomtenkt fra starten.
Har man ikke det, gjør vi selvfølgelig
de tilpasningene vi klarer, og
gjør det så bra som mulig ut
ifra de forutsetningene man har.
Hege Grønlund Aas: Da tenker du på å lage
rapporter i Power BI verktøyfor eksempel?
Thomas Tellefsen: Ja, det er riktig.
Power BI er det vi primært velger å tilby.
Frode Stenstrøm: Jeg tenker at vi
skal runde av denne nå, men hvis
dere sitter og tenker litt fritt nå,
dere har jo jobbet med mange av disse
løsningene og ikke minst denne type
organisasjoner i mange, mange år.
Har dere noen refleksjoner, tanker
og råd til de som har begynt å lytte
på dette og lure litt på samhandling-
og verdiskapningsspørsmålet, Hege?
Hege Grønlund Aas: Det blir jo litt av
det som vi har nevnt tidligere, det med å
involvere sluttbrukerne i både utviklingen
og testingen, sånn at man sørger for
at det gir gode brukeropplevelser.
Et viktig moment der er jo at vi leverer
både Dynamics og samhandlingsløsning,
sånn at du kan på en måte tenke
ende til ende i de prosessene.
Jeg har jo tidligere vært leverandør
av Dynamics, men nå måtte jeg da jobbe
med andre partnere som jobber med den
type MinSide-løsninger, og da får man
ikke et prosjekt som er like smidig.
Man får ikke tenkt prosessen fra ende
til ende, sånn som vi har muligheten
til å gjøre i våre prosjekter.
Frode Stenstrøm: Og hva med deg Thomas?
Thomas Tellefsen: Jeg er helt enig med
Hege, men jeg tenker også det at man
bør gå inn i dette her med helt målbare
mål om hva man ønsker å oppnå og en
prioritering av disse, hva som er viktig
sånn at man vet hvor man skal starte.
Også bør man også faktisk ha tenkt på
hva man ønsker å oppnå internt og hva man
skal tilrettelegge for medlemmer og andre.
Ofte så er det ikke det samme listet.
Og så bør man være litt fremovliggjent
og tørre å tenke nytt, ikke sant?
Alle har egentlig den samme løsningen
i bunnen, på grunnleggende nivå.
Og hvis man på noe som helst måtte skal
klare å skille seg ut, så må man tørre å
være nyskapende og være engasjert, altså.
Hege Grønlund Aas: Jeg tror det handler
litt om å bygge stein på stein også.
For det er ihvertfall noe jeg har erfart,
at selv om de så noen ting i starten
av prosjektet, så er det jo etter at du
kanskje har gått live, Og man ser hvordan
det her kan effektivisere at man får
flere og flere idéer til utstrakt bruk.
Jeg tror ikke de hadde så rekkevidden
av det i det hele tatt innledningsvis,
men det er liksom når du ser hvor
mye verdier det her kan gi da,
og hvilke muligheter det gir.
Så ja, så er det ikke begrensninger på
egentlig hva man kan få til gjennom en
sånn type samhandlingsløsning, tenker jeg.
Frode Stenstrøm: Det er vel egentlig
et verktøy for innovasjon, på
mange måter, det du sier deg, Hege.
Og for min del syns jeg ofte at
organisasjonene kanskje ikke har noe
kompetanse til å forstå, som du sier,
konsekvensen av valgene de gjør.
Så at de organisasjoner som
velger å investere i dette må være
innforstått at det er en reise.
Som alle skal være med på,
alle må være med for å nå det.
Thomas Tellefsen: Absolutt.
Frode Stenstrøm: Vi avrunder av der, og
jeg sier takk til dere, deg Thomas og deg
Hege, for deres samtale i dagens episode.
Denne episoden er å finne over alt der
du hører på podcasts, samt nettstedet
https://radio.prosesspilotene.no.
ProsessPilotene har over 100 ansatte
som brenner for å skape gode, digitale
løsninger for deg for eksempel
samhandlingsportaler, markedsføring, salg,
service og prosjektledelsesprosesser.
Ansvaret for teknikk og programleder for
denne episoden er meg, Frode Stenstrøm.
Jeg tar gjerne imot spørsmål og
tilbakemeldingene på LinkedIn.
Med ønske om bedre arbeidsprosesser
Referanser Resultater Salg | Kundehistorie
Kartverket Kartverket fikk en ny, skreddersydd kundeportal bygget på moderne teknologi – et fundament som gjør det enkelt å innføre nye tjenester, integrasjoner og forbedringer i takt med brukernes behov.
Kundeservice | Kundehistorie
OBOS Medlemsservice i OBOS samlet arbeidet i ett felles system og involverte medarbeiderne fra første dag. Resultatet er bedre oversikt, raskere kundeservice og smartere bruk av tid og ressurser.
Markedsføring | Kundehistorie
Kristiania Kristiania har digitalisert 16 000 studentreiser – fra rekruttering og søknad til studietid og alumni – i et tilpasset CRM-system som lar skolen samhandle datadrevet på tvers av tidligere siloer.
