Løsninger Teknologi Tema Kompetanse Samarbeid Klar for å ta steget inn i fremtiden? Vi hjelper deg i gang! ProsessPilotene as © 2026 | Organisasjonsnummer NO897658372mva | Alle rettigheter reservert
v3.18.1
Piloten Jeg er Piloten. Spør om tjenestene eller veiledningene våre, be om hjelp eller et møte, gi tilbakemelding eller administrer nyheter når du er logget inn.
Piloten Meldinger Jeg er Piloten. Spør om tjenestene eller veiledningene våre, be om hjelp eller et møte, gi tilbakemelding eller administrer nyheter når du er logget inn.
Foreslåtte neste steg Be om hjelp eller møte Gi tilbakemelding Nyhetsbrev
→ KortversjonenVis mer Vis mindre Frode Stenstrøm: Det å tiltrekke seg nye kunder, nye medlemmer, er en evig utfordring for Organisasjons-Norge. Og jeg er lurt på hvordan dette kan gjøres på best mulig vis. Frode Stenstrøm: Det å tiltrekke seg nye kunder, nye medlemmer, er en evig utfordring for Organisasjons-Norge. Og jeg er lurt på hvordan dette kan gjøres på best mulig vis.
I denne episoden av ProsessPodden fra 2024 møtte Frode Stenstrøm Eirik Sørmeland, med bakgrunn fra OrgSys og Redningsselskapet, og Thomas Tellefsen, med erfaring fra CRM-leveranser, til en samtale om medlemsrekruttering i norske organisasjoner. Samtalen tok for seg hvilke forutsetninger som må være på plass, de mest relevante virkemidlene, og hvordan arbeidet best organiseres.
Begge gjestene understreket at gode, integrerte data uten duplikater er en forutsetning for å lykkes, både for å ta riktige beslutninger og for å kunne tilpasse kommunikasjonen til den enkelte. Tellefsen pekte på at medlemmer i dag forventer innhold tilpasset egne interesser og foretrukne kanaler, fremfor tradisjonell massekommunikasjon, og trakk frem eksempler der medlemmer selv produserer innhold, blant annet til TikTok.
Et sentralt poeng var at organisasjoner ofte bruker uforholdsmessig mye budsjett på å skaffe nye medlemmer, fordi resultatet er lett å måle fra dag én, mens verdien av å beholde eksisterende medlemmer over tid er vanskeligere å tallfeste og derfor lettere å nedprioritere. Sørmeland argumenterte for at mer ressurser bør flyttes til oppfølging av eksisterende medlemmer.
Mot slutten diskuterte de organisering: hvorvidt oppgaver som telefonsalg eller brukeropplevelse bør kjøpes fra byrå eller gjøres internt. Begge anbefalte å eie egne data og nøkkelkompetanse selv, kjøpe inn spisskompetanse ved behov, og unngå at gamle, fragmenterte systemer og interne siloer hindrer kryssalg og gjenbruk av innsikt på tvers av organisasjonen.
Se opptak
YouTube
Transkripsjon VTT Vis full transkripsjon Frode Stenstrøm: Det å tiltrekke seg
nye kunder, nye medlemmer, er en evig
utfordring for Organisasjons-Norge.
Og jeg er lurt på hvordan dette
kan gjøres på best mulig vis.
Jeg har der fått med meg Eirik og Thomas
i studio for å dele sin kunnskap med oss.
Jeg ber dem å svare på hvilke
forutsetninger som er på plass, de mest
relevante virkemidlene som finnes, og
hvordan dette best mulig organiseres.
Mitt navn er Frode Stenstrøm,
og dette er Prosesspodden.
Erik, jeg vet at du har lang
erfaring fra OrgSys som det
er før, og redningstilskapet.
Hva er det du brenner mest for?
Eirik Sørmeland: Jeg tenker min
fanesak er gode data, datakvalitet.
For integrerte data har man et veldig
godt grunnlag for at både medlemmer,
kunder og sine egne ansatte får en
god opplevelse i alt de foretar seg.
Frode Stenstrøm: Thomas, jeg vet at
du har lang erfaring fra både flertids
type CRM-systemer og leveranser.
Hva er det du brenner mest for?
Thomas Tellefsen: Jeg brenner for
veldig mange forskjellige ting.
Men hvis jeg skal trekke frem noe
personlig, så må det være menneskene.
Jeg får lov å jobbe med dem der ute.
Og det at man kan få være med og påvirke
hvordan hverdagen til de menneskene er,
Foredragsholdere Frode Stenstrøm Gründer og teknologistrateg
Som gründer og teknologistrateg i ProsessPilotene jobber jeg med å hjelpe virksomheter forstå og bruke teknologi som en strategisk kraft for bedre arbeidsprosesser, kundeopplevelser og beslutninger.
Rollen kombinerer forretningsutvikling, teknologirådgivning, virksomhetsarkitektur og formidling. Jeg arbeider særlig i skjæringspunktet mellom AI, CRM, digitale plattformer, data, analyse og fremtidens arbeidsliv.
En sentral del av rollen er å være brobygger mellom ledelse, fagmiljøer og teknologi. Det handler om å gjøre komplekse teknologiske muligheter forståelige, vurdere hva som faktisk skaper verdi, og bidra til at digitale løsninger blir en naturlig del av hvordan virksomheter jobber.
Jeg bruker også rollen til å formidle faktabaserte perspektiver på hvordan AI og teknologi påvirker ledelse, organisasjoner, ansatte og kunder.
og få være erfarer i hvordan resultatene
av det arbeidet vi legger ned, og
den gleden det gir av å levere gode
løsninger, Det er egentlig det som får
meg til å stå opp om dagen og gå på jobb.
Og så i tillegg til det menneskelige
aspektet, så liker jeg egentlig å hjelpe
mine kunder med å forstå seg selv.
Frode Stenstrøm: Første tema er
forutsetningene som skal på plass
for at vi skal kunne i det hele
tatt skaffe oss nye medlemmer.
Og Eirik, hva mener du er de viktigste
forutsetningene som må på plass for
å kunne i det hele tatt begynne å
bruke de virkemidlene som vi har?
Eirik Sørmeland: Ja, hvis jeg skal trekke
frem noen ting, så vil jeg først si at man
bør ha en plan på hva man skal gjøre med
de nye medlemmene når man først får det.
Velkomstreiser for eksempel å få nye
medlemmer er kostbart så bruk en del
av budsjettet på å følge de opp på
en god måte Så tenk jo at det man
egentlig ønsker det er flere medlemmer,
så ikke glem de som man allerede har.
Organisasjonen bør også være
rigget for å drive med krysssalg
og oppsalg og den type ting.
snakket om innledningsvis,
datakvaliteten, integrerte data.
Og det er den klassiske 360-gradige
bildet som det snakkes veldig mye om.
Thomas Tellefsen: Jeg tenker
at en organisasjon må jo først
og fremst kjenne seg selv.
Mange av disse organisasjonene har
jo vært i mange år, og det er jo
litt sånn div-ledelse og rutiner
som man kanskje har glemt å forny
og kikke på opp igjennom årene.
Og det som faktisk er viktig er jo
å ha en strategi, en plan med hva
man faktisk har lyst til å oppnå.
Ikke bare vi må skaffe oss flere
medlemmer, for det er noe alle vil.
Men hvis du har en plan og
legger en strategi på hvordan
du skal oppnå den planen, så er
du bedre rigget til å klare det.
Og så er det jo to skiller egentlig
også blant medlemsorganisasjoner.
Det er disse som er åpent for alle
å bli medlem, og så er det de som
kun er for egne målgrupper da.
Og det jeg tenker på generelt i forhold
til disto er jo at man må man må rett og
slett tørre å være litt unike og gjøre
seg selv annerledes for det er alt for
mange løsninger der ute som er helt
like det er bare forskjellige logo og i
praksis samme funksjonalitet man tilbyr
det er jo litt vanskelig å stikke seg ut
Frode Stenstrøm: men Eirik du sa
jo i stedet dette med gode data
kunne du utdype det litt mer?
Eirik Sørmeland: ja ja Altså,
i mitt univers er data liksom
grunnmulen for alt man foretar seg.
Med det så tenker jeg på at du har
oppdaterte data, det riktige data,
det integrerte data, du har jo gjerne
flere systemer som har sine ting, så
få det sydd sammen, og i tillegg at
man har kontroll på duplikater da.
Så en person finnes bare en
gang i systemet, ikke flere.
Det tenker jeg er nødvendig fordi man får
grunnlaget til å ta gode beslutninger.
Har man dårlige data så tror man
kanskje man tar gode beslutninger
uten at man egentlig har gjort det.
Man får, som jeg sa tidligere, bedre
medlemsopplevelser, altså færre
klager, økt lojalitet, forhåpentligvis
bedre eller lengre levetid.
Og det frier til organisasjonen som kan
brukes på andre artige ting i stedet.
Frode Stenstrøm: Datakvalitet, uansett
om det er en medlemsorganisasjon
eller om det er en vanlig bedrift,
er en evig kime til utfordring.
Hvem skal vedlikeholde dataen, Thomas?
Tradisjonelt har organisasjoner tenkt
at de skal vedlikeholde sine egne data
og sørge for sin egen datakvalitet,
men i dag er mulighetene mye større.
Man kan for eksempel koble
seg til tjenester på nett
for å vaske og oppdatere.
Ellers kan man jo faktisk invitere til
dialog med sine egne medlemmer og få
dem til å oppdatere sine egne data selv.
Det er mye mer vanlig i dag enn den
tradisjonelle approachen med at man selv
er ansvarlig for firmas egne dataer.
Frode Stenstrøm: Vi skal jo snakke litt
senere om organiseringen som også er en
forutsetning for det hele, men jeg tenkte
vi skulle begynne å se litt på dette
med kommunikasjon, Og all kommunikasjon
er avhengig av et godt budskap.
markedsmaterielene din, Thomas?
Thomas Tellefsen: Hadde du spurt
meg for noen år siden, så ville
jeg kanskje sagt at det er viktig
å ha et godt nyhetsbrev til alle.
Facebook-side, men det gjelder
vel kanskje ikke i praksis lenger.
Man bør kanskje ha dette i tillegg.
De fleste i dag av medlemmer ønsker
tilpasset informasjon til sine interesser,
til de kanaler og den frekvensen man
selv ønsker å motta informasjon på.
Det er slutt på massekommunikasjon, hvor
bare deler av innholdet er interessant.
Det å finne ut hvordan man kan kommunisere
til medlemmer i den frekvensen og i
de målgruppene Og interessene de har.
Det er en nøkkel å finne ut av
det, men der vet vi selvfølgelig
masse om hvordan man skal...
Approache den datafangsten.
Frode Stenstrøm: Du er jo inne på
noe, det går jo på det å gå fra masse
kommunikasjon til en kommunikasjon.
Eirik, da tenker jeg kanskje at
dette datakvalitetsspørsmålet
kommer inn, at det er jo håpløst
å sende masse spørsmål til folk.
Og så sier du hei lørdag, for det
er det som står i adressregister.
Eirik Sørmeland: Det er bra.
Eirik Sørmeland: Jeg har også hørt
at man har flettet inn sånne her
fritaksfelt der, og man har skrevet
interne kommentarer om kunder som
har ringt og klaget, eller noe sånt.
Frode Stenstrøm: Ja, det går
kul og varmt, og sånn skal
Thomas Tellefsen: man ikke
La oss ta noen ord om virkemidlene.
Thomas Tellefsen: Ja, altså du kan gjøre
dette på flere måter, og det tradisjonelle
er å ha en digital tilstedeværelse som
type nettide, blogg, at man poster ting på
sosiale medier som Facebook, X, Instagram.
Det er jo egentlig kanskje mer i
ryggraden for å bygge merkevare,
tiltrekke seg oppmerksomhet rundt
produkt og tjenester og sånne ting.
Men det er kanskje litt mer generelt,
og folk er kanskje mer og mer immune
mot sånn generell markedsføring.
Selv om det bør ligge en liten base i
bånd der, bør man tenke litt mer nytt.
For eksempel at man kan prøve å
nå medlemmene der de faktisk er.
Det kan være lokale aktiviteter,
arrangement, eller enda bedre hvis du
klarer å engasjere medlemmene dine.
Til å faktisk lage innhold og
aktiviteter som igjen kan tiltrekke
eksisterende og potensielle medlemmer.
Så er det på en måte også en
litt kostnadseffektiv måte å
lage relevant innhold for alle.
Frode Stenstrøm: Det vil si at medlemmene
selv bidrar med innholdsproduksjon?
Thomas Tellefsen: Ja, riktig.
Vi har jo noen eksempler på det i vår
portefølje, hvor Hvor man har lagt
til rette for at lokallagene selv
skaper arrangement, hvor medlemmene
selv har funnet hele agendaen.
Frode Stenstrøm: Og da får man jo
desentralisert innholdsproduksjon også.
Thomas Tellefsen: Ja, helt fantastisk.
Og så treffer man mye bedre.
Og det er klart dette her med å skaffe
datafangst, det handler også om å
forstå hva medlemmene faktisk bryr
seg om, for å treffe bedre med den
dialogen man ønsker å kommunisere.
Og da kan man jo for eksempel også la
potensielle medlemmer de kan jo få lov å
innabonnere På informasjon, det er veldig
vanlig å melde seg på et nyhetsbrev, men
la dem få lov å si litt mer, hva bryr
du deg om hvor ofte kan du tenke deg å
få informasjon, er det sånn at du gjerne
vil ha mail, vil du ha sms, vil du ha
pushvarsel hvis man har en app er det
andre måter du har lyst til at vi skal
kommunisere med deg, jeg vet jo noen
sender jo brev eller fysiske medier også
Det er masse forskjellige myndigheter.
Sånn type velkomstpakker og sånn?
Frode Stenstrøm: Men med bruk av
kunstintelligens så kan man jo
la medlemmer beskrive seg selv
med fem-seks setninger, og så kan
man bruke kunstintelligens til
å prosessere det som er Står der
og får intensjon til å medle med.
Og da kan man jo få en helt annen
datafangst enn bare å klikke og
fylle ut et webskjema, for eksempel.
Så jeg ser jo at både i kundeombording
og i kundekommunikasjon så kan
man bruke disse verktøyene mye mer
i større grad enn noensinne før.
For nå er det jo blitt god i språk.
Hvordan bør vi bruke disse
virkemidlene som Thomas her snakker om?
er et veldig godt spørsmål.
Man må se på den enkelte organisasjonen,
hvilke målgrupper den har.
For eksempel hvis man prøver å treffe
unge mennesker, så er det kanskje
ikke Facebook-kanalen å bruke lenger.
Det har blitt litt mer den
TikTok er kanskje der de unge er,
eller det finnes sikkert flere som
ikke har fått med noen fins en gang.
Frode Stenstrøm: Det så vi
jo i fjorårets kommunevalg.
Det var jo noen partier som
valgte å promotere seg på TikTok.
Og fikk velgere på det, og
andre partier som valgte ikke.
Mine sønner på 19, de bryr
Nei, det er jo der foreldrene,
Ja, men for å fortsette litt på det,
innholdet man produserer vil jo være
vidt forskjellig til TikTok og Facebook.
Så man må prøve å ta hensyn til
hvem man egentlig prater med.
Frode Stenstrøm: Men har egentlig
Organisasjons-Norge kunnskap og kompetanse
til å produsere for eksempel til TikTok?
For innholdsproduksjon til TikTok er
noe helt annet enn innholdsproduksjon
til en klassisk nettside for eksempel.
Eirik Sørmeland: Jeg vet om en
organisasjon som hadde to gutter på
sommerjobb, som fôr rundt i Norge og
produserte innhold til en TikTok-kanal.
Og det ble egentlig veldig mye blest
rundt det, og det skapte veldig mye...
Positive vibes, og de vant
vel også noen priser på den
aktiviteten de gjorde den sommeren.
Det trenger ikke være så voldsom
produksjon rundt å få det til.
Frode Stenstrøm: Jeg tror nok at vi
har en generasjon under oss som vokser
opp med reels, og er vant til å klippe
sammen ting på telefonen sin i reserfart.
Og det å bruke ungdommen som et
virkemiddel i markedskommunikasjon, og
det å treffe riktig alder, Jeg vet at jeg
på 51 apellerer ikke til en kid på 17.
Thomas Tellefsen: Det er en skikkelig
følelse av at vi sitter her som tre
gamle vise menn og snakker om ungdommen.
Frode Stenstrøm: Eller lengter
tilbake til en svømme tid.
Jeg husker hvordan det var.
Husker en gang i dag, en gang jeg var ung.
Men Eirik, nå er jo du fort litt inn
på det jeg vil omtale som en form
for markedsstrategi, altså hvordan
nå de forskjellige målgruppene.
Eirik Sørmeland: Nå er jo ikke det mitt.
Min spiskompetanse akkurat, men
jeg har jo vært med på litt av det.
Så det går jo på å se på hvilke
kanaler er det du skal bruke.
Det er gjerne ulike kanaler
Så man må jo gjøre seg litt
bevisst på hvem er det egentlig
Det kan godt være forskjell fra, vi
snakker jo egentlig om å få nye medlemmer.
Det kan godt hende at de eksisterende
medlemmene dine som du vet mye om, ikke.
Ikke er likt de potensielle
Så man må prøve å gjøre litt research og
få data på begge målgruppene da, egentlig.
Frode Stenstrøm: Men har du et eksempel
på hvordan datakvalitet har vært viktig i
forhold til disse markedskommunikasjonene
og virkemidlene vi nå har omtalt?
Eirik Sørmeland: Jeg har vært med på at
man bruker, altså man vet for eksempel
hvilken båt en person har, og så kan
du Tilpasset kommunikasjon utfra det,
så det er egentlig veldig enkelt.
Men la oss si at personen du skriver
til har en seilbåt, ok, da fokuserer
du på seilbåtskommunikasjon.
Eller det kan være en liten
eller stor motorbåt, eller
differensier mange måter der.
Det var jo data man hadde internt
som var lett tilgjengelig.
Frode Stenstrøm: Det eksempelet ditt
med å bruke informasjon om båter,
andre eiendeler og medlemmene samtidig,
Er ikke det veldig komplisert,
altså krever ikke det store krav til
underliggende systeminfrastruktur,
eller er det mer, hva skal til for
å kunne oppnå det, eller komme dit?
Eirik Sørmeland: Det er klart man
bruker jo tid på å få de gode dataene
på plass, men vi har erfaring i at den
investeringen du gjør i starten på å ha
strukturen på plass, Den lønner seg over
tid fordi du sparer så mye surr og tøys
og tull underveis pluss at det åpner opp
mulighetene for å gjøre sånne type ting
da som bedre resultatene på ganske mange
ulike kampanjer eller hva man nå skal
gjøre da så jeg tror det er vel verdt
investerte penger å ta den satsingen da
Thomas Tellefsen: Jeg er helt enig.
Jeg mener jo at det undervurderes
ofte den planen og den langsiktige
strategien, eller å tenke gjennom
hvordan vi bør bygge grunnstammen i
systemet for å ikke låse oss i fremtiden.
Frode Stenstrøm: Så tipset her må jo
være at når man lager datamodellen,
Markedskommunikasjon, så må den
testes mot markedskommunikasjon
men også innsikt og analyse så man
har en datamodell som tåler tiden.
For teknologi kommer og går.
Det datamodellen du baserer
virksomheten inn på er sannsynlig
statisk over veldig mange år.
Alle organisasjoner har begrenset
Budsjett til salg og rekruttering.
Hvordan kan organisasjoner få
best mulig utnyttelse av de
begrensede ressurser de har, Erik?
er et interessant spørsmål.
Jeg tenker jo altså, nå skal vi jo
snakke om medlemsrekrutering her,
men jeg har litt lyst å dra frem
det her med salg til nye versus
gamle eller eksisterende medlemmer.
Min påstand vil være at organisasjonene
bruker for mye av budsjettet sitt
på å få inn nye medlemmer, og at
de burde ha flyttet litt av det
over på å håndtere og behandle de
eksisterende medlemmerne bedre.
Og da får man økt livstida deres.
Men problemet er jo gjerne at å måle disse
tingene, det er to vidt forskjellige ting.
Vi måler hvor mange nye medlemmer du fikk.
Det kan du gjøre på dagen hele tiden,
og du vet liksom ok, i dag fikk vi
fem, i går fikk vi sju og så videre
og så videre, og så smører det seg
opp det er veldig motiverende å se,
fordi du får det med en gang Hvis du
skal måle at du har økt levetid, det
er jo ting som streks over flere år.
Og det er også vanskelig rent
KPI-messig internt i organisasjonen,
fordi det er liksom kortsiktige
resultater man ofte jager hele veien.
Thomas Tellefsen: Ja, ja, så
må du jo skille mellom om de er
aktive eller passive medlemmer.
Medlem, at de betaler medlemskontingenten
Nødvendigvis verdifullt for
organisasjonens rykte, sånn sett.
Men man vil jo helst ha medlemmer som er
promotører av hva de faktisk gjør også.
Frode Stenstrøm: Men dere er jo
litt inne på dette spørsmålet
om måling nå, er det ikke det?
At man faktisk er i stand til å
måle verdi både av nye medlemmer,
gamle medlemmer, og kostnadene av å
bruke de forskjellige virkemidlene?
Eirik Sørmeland: Det er vanskeligere
å måle at du øker livstiden.
Nye medlemmer, det kan du liksom
telle på minutt de kommer inn.
Det bør i alle fall kunne gjøre det.
Men hvis du øker livstiden, så ser du
kanskje det om et år, om to år, tre
år, fire år, kanskje ti år frem i tid,
ser du hvor lenge du fikk inn i dag.
Det er litt sånn trege kopier
av ikke like poppis å drive
og jobbe med som å få en ny.
Thomas Tellefsen: Apropos måling, da,
tenker jeg at det er veldig lite fokus
på å måle kostnaden av en investering.
Hvis man gjør en kampanje, for eksempel,
så er det veldig lite måling av kost
og nytte av effekten av kampanjen.
De som er skikkelig gode, de har en
plan Og et årsjul på markedsaktiviteter,
og hvordan de skal fange nye kunder.
Kanskje det å gjøre det, som du
sier, Erik, ikke inneholder hvordan
de skal tette hullene og stoppe
kunder fra å lekke ut i bunn.
Men de som drar det et knepp lenger,
de har faktisk også tenkt på hvor mye
penger de putter inn i kampanjen, og
kanskje satt en forventning om resultat,
og så glemmer man å kikke på det.
Så det er å kikke på det i tillegg,
sette de to tingene opp mot hverandre,
og så prioritere det man faktisk får.
Det har jeg til gode å se
Eirik Sørmeland: Må man jo ikke
glemme at man faktisk registrerer
hvor mye landet kommer fra.
Altså, Altså å komme fra nettsiden, det
kan man kanskje få til, men kommer det
fra en eller annen kampanje som har kjørt
noen linker til nettsiden, så er det
ting man burde vite for å kunne måle der.
Frode Stenstrøm: Ja, så bør man
kanskje se på en helhet, fordi
rekruttering kommer jo ikke ofte
som funksjon av en markedsaktivitet
isolert sett, men se på en helhet.
Så mitt råd vil være å si at vi
måler hvert enkelt innsatsfaktor,
Hva kostet å kjøre den kampanjen, hva
kostet å kjøre det seminaret, Og så må
man se på totalresultatet, for det kan
man også se, og da klarer man å se på
om aktiviteten går opp eller ned, for
hvis man ser sum-investering på tvers
av alle investeringer man gjør, og
så ser man på sum-inntjening, så kan
man jo se om man går opp eller ned,
eller man må øke innsatsfaktorene.
Når du først har kommet så langt, så er
det jo lettere å begynne å prioritere
virkemiddelen igjen, synes jeg.
Hvis man klarer å tenke seg at
e-post virket for oss, og det
er billig, da kan vi bruke det.
Men kanskje vi skal personifisere
det mer i større grad i stedet for
å slutte med den masseutsendingen.
En annen faktor, synes jeg,
i det bildet her er byråer.
Det å kunne bruke reklamebyråer eller
kommunikasjonsbyråer har jo også en
ganske kjent størrelse og en kjent kost.
Og her kan man jo også da sette opp
for eksempel en belønningsmodell.
Veldig mange møtebukere for eksempel,
de buker møter, blir betalt et
antall møter, skaffer oppdragsgiver.
Så det går jo an å få en prioritering,
og det må gjøres en prioritering.
Nøkkelene må være at vi faktisk måler
fra starten av, og ikke bare synser.
Og jeg syns at alt for mange
markedsenheter jeg møter, de vet ikke.
Vi har gjort sånn i alle år, så da
fortsetter vi å gjøre sånn i alle år.
Thomas Tellefsen: Det er så lett hvis
man bare har tenkt på fra starten
eller en eller annen gang underveis at
vi må ha fakta på hva vi driver med.
Da, jeg bare irriterer meg
over at ikke flere tenker sånn.
Frode Stenstrøm: Men det er nok, jeg
tror det er kompetanse, rett og slett.
Det er en manglende forståelse,
og det er ikke så rart, for jeg
pleier å si at det er en historisk
forklaring til det meste i verden.
Det var folk som var dritgod
på en ting for 10 år siden, og
så har verden forandret seg.
Og TikTok var det jo ingen som
snakket om for 20 år siden.
medlemsfordelingen i det?
Eirik Sørmeland: Det er jo noen
kjedelige svar, men jeg tror
ikke det finnes noe fasit på det.
organisasjonsmedlem er kanskje ikke like
viktig for en annen organisasjonsmedlem,
altså det vil variere veldig.
Generelt sett er det vel to
driverer som spiller inn her.
Det er rasjonelle driverer og
det er emosjonelle driverer.
Det går jo liksom på en mann eller
sin fordi det er viktig for meg,
det kanskje gir verdi for pengene
eller det opplever jeg som nyttig.
Eller så har du den andre gruppa som gjør
det fordi det gir en god følelse og man
bidrar til noe, eller kanskje det gir
stolthetsfølelse, sånne type ting da.
Men her er det jo ikke sikkert at
medlemsfordelene har like sterk
påvirkning på potensielle medlemmer
som på eksisterende medlemmer igjen,
så det her er jo en liten jungel å
navigere, og det er vel en grunn til at
det er et eget fagfelt også egentlig.
Så vi må rett og slett bare prøve å gjøre
undersøkelser, finne ut av det her mål,
kanskje benchmarks mot andre liknende
organisasjoner, og få et innblikk i
hva som er viktig for vår målgruppe,
og så prøve å sette kursen ut fra det.
Frode Stenstrøm: Men da snakker vi
jo om relevans i merhjemstilbudet.
Men jeg er litt spent på det du sa
om emosjonelle driverier, for jeg
tror faktisk at det kanskje er den
sterkeste virkemiddel man har Folk
som ellers er en politisk parti er
for at de vil støtte det partiet og
vise at de stemmer på det partiet.
Folk som gir penger til redningselskapet
eller Røde Kors vil jo gjerne støtte
en organisasjon de har tro på, det
samfunnsoppdraget de organisasjoner gjør.
Jeg merker jo at de organisasjonene
Det er i svært liten grad at jeg opplever
at de bruker det emosjonelle båndet.
Det er ofte litt hare ting, melder jeg
inn her så får du banksats slik eller
sånn, ok, det tenker jeg på en gang, men
det er ikke noe jeg tenker på resten,
og derfor så blir jeg passivt medlem.
Eirik Sørmeland: Man ser jo ofte
det emosjonelle mye tydeligere på de
organisasjonene som har fastgiver og
giver og holder på med innsamling da.
Der er det en helt annen form
for kommunikasjon i det de driver
å skrive ut til giverne sine.
Så det kunne kanskje vært
interessant å dra det litt over på
medlem og se hvordan det slår ut.
Frode Stenstrøm: Dette med
medlemsfordeler, Erik, det er
jo, jeg mener, relevant for å...
Kunne tiltrekke seg nye medlemmer.
organisasjoner taper medlemmer.
Thomas Tellefsen: Det er mange
årsaker til at man taper medlemmer,
men statistisk taper man medlemmer
fordi de ikke føler seg verdsatt.
Så er det mange årsaker til at
man ikke kan føle seg verdsatt.
Det kommer jo an på veldig i forhold til
organisasjonen, men dette kan jo ha ting
med for eksempel hvordan det kommuniseres,
at det er for generelt, at det er for
ofte, eller det er for lenge, det er i
feil format, feil kanal, lista er lang.
Jeg tror også dette med at man
taper medlemmer kan ha noe med at
organisasjons-Norge er litt sirumpa.
De har ikke endringen som
markedet egentlig krever.
Dette med å være originale,
nytenkende, gjøre ting annerledes.
Man er liksom kneipbrøn-Norge,
men alle har det samme innholdet.
Og ingen har frø på toppen eller skjærer
noen kule snitt i brødet det var en
kjempebra sammenligning for øvrig, jeg
er veldig stolt av det, man bør tenke
gjennom det tjenestetilbudet man har, er
det akkurat det samme som alle lignende
organisasjoner, er det aktivitetstilbudet
vi har, er det spennende, tro Og da
tenker vi ikke bare at det tror vi som
organisasjon treffer våre medlemmer,
man bør jo faktisk vite at medlemmene
synes det er interessant, vil ha det.
Også om det er det vi tilbyr nå, er
dette egentlig noe som medlemmene
opplever som kostnadseffektivt?
Jeg tror veldig mange blir medlemmer
fordi de får gode tjenester, for eksempel
rimelig forsikring og banktjenester.
Men hvis man skal være der over lang
tid, Så må man krydre det med mye
mer tilpasset informasjon og innhold.
Frode Stenstrøm: Men da er det jo fort
inne på et annet relevant virkemiddel,
og det er jo det med nettverkssamarbeid,
at en organisasjon selger medlemskap
gjennom en annen organisasjon.
Jeg vet at mange av sånne
fagforeninger gjør jo det at man,
som medlem av fagforeningen, så
blir man også indirekt medlem av
andre organisasjoner som gir gratis
rettshjelp, eller hva det måtte være.
Eirik Sørmeland: Det kan jo
være et godt virkemiddel.
Ikke bare organisasjoner som selger
for andre organisasjoner, men også
kanskje firma i samme bransje som
holder på med et eller annet som er
relevant for det medlemskapet du tilbyr.
Så det gjelder jo å treffe på de rette
kundene i alle de forene som de er i,
og de kontaktpunktene som finnes da.
Men igjen da, man må bare
måle det og se på kostnadene
og hva man får igjen for det.
Frode Stenstrøm: Når vi snakker om
nettverksmodellen, så tenker jeg det er
en parallell til norsk næringsliv, hvor
du har en partnerskapsvalgsmodell til
kunde, eller direkte salg til kunde.
Vil du råde Organisasjons-Norge til å
bruke både nettverksmodellen og direkte
rekrutering, eller skal man velge?
Thomas Tellefsen: Det er helt klart
at man må ha en plan om hvordan man
ønsker å kommunisere med de ulike
målgruppene, og hvis man ønsker å
blande disse tingene, så kan man ikke
antageligvis følge samme strategi.
Der bør man nok ha to avskilte
strategier, og det er antageligvis
forskjellige mennesker og avdelinger
som vil jobbe mot de ulike målgruppene.
Så anbefaling om det er noe man bør
blande eller rendyrke, vil jeg ha
sagt at jobber du med begge, så bør
du rendyrke hver av dem, eller bare
fokusere på den som er mest lønnsom.
Frode Stenstrøm: Litt videre, vi skal
se på organisering av kompetanse,
og jeg lurer litt på hvordan man kan
organisere sine ressurser Det er jo
ofte en diskusjon for eksempel om man
skal bruke et byrå eller ikke for å
gjøre dette, eller ha tjeneste internt.
har du sett hos dine kunder?
anbefaler alltid å ha en plan.
Ikke synsom noe fra starten av.
Sørg for at den planen backes opp av
mennesker som har riktig rolle og ansvar,
og ikke minst tid til å gjøre den oppgaven
de har fått ansvar for å gjennomføre.
Har man ikke ressurser som har tid, så må
man vurdere om det er tjenester som skal
kjøpes inn fra eksterne leverandører.
Et eksempel er å få hjelp
av et byrå som er ekspert på
brukeropplevelser og interaksjon.
Selv bare positive opplevelser i
de casene jeg har vært i, hvor det
har vært sånne byråer med i bildet.
Så bør man jobbe strukturert.
evalueringer og så videre.
Uten måling og evaluering så vil man
jo ikke kunne forbedre og endre og
starte denne syklusen på nytt igjen.
Frode Stenstrøm: Men Eirik, du har jo
også en god del erfaring her, hva er
mønstre hos dine kunder når det gjelder
for eksempel bruk av byrå eller ikke
byrå og gjøre alt selv, setter du ut?
Eirik Sørmeland: Jeg har vel ikke sett
noen som gjør alt selv enda, det er klart
det er veldig forskjell på hvor mye man
gjør selv, noen gjør nesten ingenting,
mens andre gjør stort sett alt selv, men
hyrebargenhjelp der det er veldig sånn her
Snevre fagfelt på et vis men jeg vil jo
kanskje dra fram telemarketing og utgående
telefonsalg det blir veldig ofte satt ut
Frode Stenstrøm: men hva mener dere
om insourcing versus outsourcing
av slike tjenester Erik først
Eirik Sørmeland: jeg har blitt
en stor forkjemper for at man
gjør de oppgavene selv Da mener
jeg at man har full kontroll, og
at man kan jobbe mer strukturert
med prosessene man har rundt det.
Det er jo selvfølgelig lettvinte
outsourcing, men man får ofte en skjult
kostnad i ettertid på at man skal
begynne å synkronisere data, og man
får ikke denne gode gamle 360-gradige
bildet på kundene uten masse styr.
Og kanskje man ender opp i en
situasjon der du hver gang du skal
kjøre kampanjer, så må du drive og
hente inn data, få vasket, matchet
og oppdatert på kryss og tvers.
Og alt dette koster forferdelig
mye tid og penger når man skal
gjøre det på en jævnlig basis.
Thomas Tellefsen: Ja, det kommer jo
helt an på case by case, ikke sant?
Om det er lurt å outsource
møtebookingen, eller hva det måtte
være, eller om man gjør det selv.
Kommer an på hvor mye kompetanse
man trenger rett og slett
for å få dialogen med kunden.
Frode Stenstrøm: Dette med insourcing og
outsourcing av tjenester er jo en sånn
ting som går frem og tilbake over tid.
Men jeg kunne tenke meg å høre med
deg først, Thomas, og så deg, Erik.
Hva mener dere om strategi?
Hvem bør man bruke når og hvor?
Thomas Tellefsen: Jeg vil i hvert
fall sikre meg at de tjenestene
man velger å kjøpe ikke låser deg
til å kjøpe tjenester til evig tid.
kompetanse fra en tredjepart.
Sørg for å ha de nøkkelpersonellene in
house, som kan foredle og forvalte de
datene som samles inn, og kjøpe heller
inn tilleggstjenester for å hjelpe til.
Eirik Sørmeland: Og så vil det leges
klart at man må eie dataen selv.
Frode Stenstrøm: Eirik, hva er
den første hindre i organisasjonen
for å skaffe nye medlemmer, når du
tenker organisasjonsperspektivet?
Eirik Sørmeland: Tror man
ofte plages med teknologi, ja.
Det kommer an på hvilke systemer
man har, men det jeg ofte ser er
at man sitter på forferdelig mange
systemer som gjør akkurat sin ting.
Så hvis du skal prøve noe nytt, en
eller annen kampanje eller noe i den
gata der, så må du liksom inn i et
utviklingsløp og begynne å skru og
tvik og kjole hei for å få det til.
Thomas Tellefsen: Jeg er helt enig med deg
Erik, jeg tror også organisasjons-Norge
sitter på veldig gamle systemer.
Jeg tror det er mye digital arv her som er
på tide å børste støv av og gjøre noe med.
Frode Stenstrøm: At man har kjøpt
teknologi i stedet for løsning, at
man har kjøpt en løsning for sosiale
medier når det kom, og så har man
kjøpt en løsning for SMS-utsending
når det kom, og så sitter man
ikke på noe helhetlig plattform.
Thomas Tellefsen: Ja, helt enig.
Historisk var det kanskje ikke noen
medlemssystemer annet enn hyllevarer.
I dag er jo bildet helt annerledes.
Frode Stenstrøm: Men da har
du jo vært inne om teknologi
som en begrensende faktor.
Er det andre begrensende faktorer som
er relevant som organisasjons-Norge
bør tenke på og gjøre noe med?
Eirik Sørmeland: Jeg tenker man ofte
gjør det samme som man alltid har gjort.
Altså man har det som fungerte greit
i fjor, liggende i skuffa, og så
skal man gjøre en aktivitet på nytt.
Så blir det bare gjenbrukt
Fordi det her med interne siloer.
Frode Stenstrøm: Ja, så hvordan
de er organisert ettersett?
Eirik Sørmeland: Ja, rett på
hvordan organisasjonen er rigget.
Man har ofte ulike produkter, altså
man har el-landskap, kanskje man har
noen giver, en nettbutikk som driftes
og selger noen greier, og så har man
gjerne kurs og aktiviteter og litt sånt.
Og hvis man har målinger på de
ansvarlige for de ulike tingene her,
som går bare på deres salg, så mister
man litt den her interne motivasjonen
for å egentlig holde på med litt
krysssalg og oppsalg og den type ting.
interne konflikter som heller
sliter på organisasjonen.
Så se litt på hvilke kopier
organisasjonen faktisk har.
Så tror jeg det kan kanskje utløse
at man får til mye mer på det
man allerede sitter på av data.
Frode Stenstrøm: Jeg tenker at vi skal
runde av nå, og jeg pleier alltid å runde
av med et kort spørsmål til dere begge.
Hvis det skal oppsummert, liksom
hva vi har diskutert i dag med
deres beste tips, en eller tre
ting, bare noe kort og konsist.
Thomas Tellefsen: hva ville det vært?
Veldig kort, altså lytt til
medlemmene deres og tørr å tenke nytt.
Frode Stenstrøm: Og Eirik da?
Eirik Sørmeland: Jeg ville
sagt bruke mer av budsjettet
på de eksisterende medlemmene.
Det er mye enklere å få de til
å sitte lengre enn å hele tiden
må lete etter nye medlemmer.
Frode Stenstrøm: Tusen takk til dere
begge to for at dere var med oss i dag.
Denne episoden er fin overalt der
dere pleier å høre på podcast, samt
nettstedet radioprosessplotene.no.
produsert av Prosessplotene.
Prosessplotene øker verdiene av dine
kunder, bruker markedsføringsteknologi
og jobber med arbeidsprosessene,
markedsføring, salg og jobb.
Ansvarlig for denne episoden
har vært meg, Frode Stenstrøm.
Jeg tar gjerne imot spørsmål og
tilbakemelding på LinkedIn, med
ønske om bedre arbeidsprosesser
Mer innhold Resultater Salg | Artikkel
Nye salgsforslag fra KI krever oppfølging
Gartner fant nær fem timer spart per selger per uke, men mange virksomheter reinvesterte ikke tiden. Dynamics wave 1 beskrev sammenheng mellom kundeinnsikt, salg, service og feltarbeid.
Markedsføring | Artikkel
HubSpot samlet mer av kundens historikk
HubSpot lanserte 14. april AEO, Smart Deal Progression og oppdaterte agenter for prospektering og kundeservice. Nyhetene kobler kundeinnsikt til handling, men leverandørens resultatpåstander krever lokal etterprøving.
EDPB publiserte nye retningslinjer om nettskraping i forbindelse med generativ KI og vedtok samtidig endelig versjon av retningslinjene om blokkjeder.
Arrangementer Resultater 8 gode råd for bedre markedsføring
11. februar 2025 • Webinar — Andreas Thue fra Iteo ga Frode Stenstrøm åtte forskningsbaserte råd om hvordan B2B-bedrifter bygger merkevare.
5. juni 2024 • Webinar — Trond Gudbrandsen og Tor Kristoffersen diskuterte med Frode Stenstrøm styrkene og svakhetene til NPS som mål på kundetilfredshet.
Referanser Resultater Markedsføring | Kundehistorie
Gartnerhallen
Les hvordan Gartnerhallen samarbeider med ProsessPilotene om bedre arbeidsprosesser og kundeoppfølging.
Publisert 19.8.2025
Allerede fra oppstart av prosjektet ble det lagt stor vekt på opplæring av superbrukere og tett involvering av organisasjonen. Det har bidratt til en god innføring og sterk forankring i salgs- og markedsteamene.
Kristiania har digitalisert 16 000 studentreiser – fra rekruttering og søknad til studietid og alumni – i et tilpasset CRM-system som lar skolen samhandle datadrevet på tvers av tidligere siloer.
