Artikkelinnhold
KortversjonenVis merVis mindreJustis- og beredskapsdepartementet foreslo regler for politiets bruk av KI til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon.
- Justis- og beredskapsdepartementet foreslo regler for politiets bruk av KI til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon.
- Forslaget krevde som hovedregel forhåndsgodkjenning for målrettede søk etter mistenkte eller domfelte, med et avgrenset unntak for innledende identifikasjon.
- Dette var et norsk høringsforslag med svarfrist 16. januar 2026, ikke vedtatte regler på publiseringsdatoen.
Hva skjedde
Justis- og beredskapsdepartementet foreslo regler for politiets bruk av KI til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon. Dette kan være søk i videoopptak mot bilder i et register etter at hendelsen har skjedd.
Forslaget krevde som hovedregel forhåndsgodkjenning for målrettede søk etter mistenkte eller domfelte, med et avgrenset unntak for innledende identifikasjon. Høringen søkte et beskyttelsesnivå som svarte til KI-forordningen.
Rettslig status i Norge
Dette var et norsk høringsforslag med svarfrist 16. januar 2026, ikke vedtatte regler på publiseringsdatoen.
Bakgrunnen for saken
Etterfølgende identifikasjon betyr at opptak analyseres etter hendelsen, men inngrepet kan fortsatt være omfattende fordi ansikter eller andre biometriske kjennetegn sammenlignes mot et register. Forslaget krevde som hovedregel forhåndsgodkjenning ved målrettede søk etter mistenkte eller domfelte og la vekt på logging og etterprøvbarhet. Det avgrensede unntaket for innledende identifikasjon måtte ikke bli en generell omvei rundt godkjenning. Et forsvarlig system måtte vise søkegrunnlag, hvem som godkjente, hvilke registre som ble brukt, treffkvalitet, menneskelig kontroll og hvordan feiltreff ble håndtert.
Tekniske tester bør måle både falske treff og manglende treff i relevante grupper og opptaksforhold. Tilgang til søk og registre må begrenses, og loggene må gjøre det mulig å rekonstruere grunnlag, søkeparametre, resultat og menneskelig beslutning. Uavhengig kontroll av et utvalg saker kan avdekke om unntak eller lave treffgrenser gradvis blir normal praksis.
Praktiske konsekvenser
Før et søk godkjennes, bør ansvarlig leder kunne se formål, hjemmel, avgrenset register, terskel og forventet feilrate. Etterpå bør en kontrollør sammenligne loggen med vedtaket og registrere feiltreff. Gjentatte avvik må føre til justert terskel, opplæring eller stans, ikke bare en ny begrunnelse. Kontrollen bør også dokumentere hvor lenge biometriske maler og søkeresultater beholdes.
Kilder
Regjeringen: «Høring om politiets bruk av KI til biometrisk fjernidentifikasjon», 21. november 2025.
EUR-Lex: «Regulation (EU) 2024/1689 — Official Journal text», 12. juli 2024.
Til diskusjon
Hvilket scenario bør vi øve på først?








