Artikkelinnhold
KortversjonenVis merVis mindreFra 2. februar 2025 begynte KI-forordningens forbud mot enkelte uakseptable praksiser og plikten til tilstrekkelig KI-kompetanse å gjelde i EU.
- Fra 2. februar 2025 begynte KI-forordningens forbud mot enkelte uakseptable praksiser og plikten til tilstrekkelig KI-kompetanse å gjelde i EU.
- KI-kompetanse er en styringsoppgave, ikke bare et generelt kurs.
- Forbudene og kravet om KI-kompetanse begynte å gjelde i EU, men ikke i Norge. Norsk virkning avhang fortsatt av EØS-innlemmelse og en norsk KI-lov.
Hva skjedde
Fra 2. februar 2025 begynte KI-forordningens forbud mot enkelte uakseptable praksiser og plikten til tilstrekkelig KI-kompetanse å gjelde i EU. Forbudene omfattet bestemte former for manipulasjon, sosial poengsetting og enkelte biometriske anvendelser.
KI-kompetanse er en styringsoppgave, ikke bare et generelt kurs. Opplæringen bør tilpasses rolle, system og risiko: innkjøpere trenger leverandørkontroll, brukere trenger grenser og kvalitetssjekk, og ledelsen trenger eskalering.
Rettslig status i Norge
Forbudene og kravet om KI-kompetanse begynte å gjelde i EU, men ikke i Norge. Norsk virkning avhang fortsatt av EØS-innlemmelse og en norsk KI-lov.
Bakgrunnen for saken
KI-kompetanse var ikke et krav om samme kurs til alle. Opplæringen måtte svare til rollen, kunnskapen, erfaringen og konteksten der systemet ble brukt, samt risikoen for personer som kunne bli berørt. Samtidig måtte forbudte praksiser kunne gjenkjennes før innkjøp eller pilotering. En virksomhet kunne begynne med rollebaserte eksempler: hva en innkjøper må spørre om, hva en utvikler må dokumentere, og når en saksbehandler må stoppe eller eskalere. Beviset på etterlevelse lå i koblingen mellom faktisk bruk, kompetansetiltak og oppfølging, ikke bare i en generell presentasjon.
Kompetanseplanen bør kunne spores til systemregisteret. En saksbehandler trenger øvelse i feil og overstyring, en utvikler trenger krav til data og logging, og en leder trenger terskler for stans og eskalering. Når bruken eller modellen endres, bør opplæringen oppdateres og forståelsen prøves gjennom scenarier, slik at dokumentasjonen viser faktisk evne til forsvarlig bruk.
Praktiske konsekvenser
Ledelsen bør be systemeieren vise hvilke roller som er opplært, hvordan forståelsen er prøvd og hvilke hendelser som utløser oppfriskning. Dersom en bruker ikke kjenner grensene for menneskelig kontroll eller forbudte praksiser, bør tilgangen begrenses til kompetansen er dokumentert.
Kilder
Europakommisjonen: «AI Act regulatory framework and application timeline», 2. februar 2025.
EUR-Lex: «Regulation (EU) 2024/1689 — Official Journal text», 12. juli 2024.
Til diskusjon
Hvilken kontroll bør vi verifisere først?







