Artikkelinnhold
KortversjonenVis merVis mindreDigitaliserings- og forvaltningsdepartementet sendte forslag til ny KI-lov på høring.
- Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sendte forslag til ny KI-lov på høring.
- Høringen var et lovforslag, ikke vedtatt rett.
- Forslaget var på norsk høring med frist 30. september 2025. KI-forordningen var ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen eller satt i kraft i Norge.
Hva skjedde
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sendte forslag til ny KI-lov på høring. Forslaget skulle inkorporere forordning (EU) 2024/1689 og regulere norsk forvaltningsstruktur, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og klagebehandling.
Høringen var et lovforslag, ikke vedtatt rett. Den ga norske virksomheter et konkret grunnlag for å vurdere tilsyn, sanksjoner og nasjonale prosesser, men endelig lov kunne endres etter høringen og EØS-behandlingen.
Rettslig status i Norge
Forslaget var på norsk høring med frist 30. september 2025. KI-forordningen var ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen eller satt i kraft i Norge.
Bakgrunnen for saken
Høringsforslaget bygget på forordning (EU) 2024/1689 og foreslo en norsk tilsynsstruktur, regler om overtredelsesgebyr og klagebehandling. Det ga dermed virksomhetene et konkret bilde av hvem som kunne følge opp pliktene, men Stortinget hadde ikke vedtatt modellen. Høringsfristen var 30. september 2025. Forberedelsene burde derfor skille mellom stabile oppgaver, som systemoversikt og rolleavklaring, og punkter som avhang av den norske lovteksten. Virksomheter med tilbud eller drift i EU måtte i tillegg vurdere forordningens territorielle virkning uavhengig av når den norske loven kom.
Virksomheter kan bruke høringen til å lage en sporbar avviksliste: hvilke EU-plikter følger allerede av aktivitet i EU, hvilke norske tilsyns- og sanksjonspunkter var fortsatt forslag, og hvem eier oppfølgingen. Denne todelingen hindrer både for sen etterlevelse i EU og at et norsk høringsutkast presenteres internt som vedtatt lov.
Praktiske konsekvenser
Ledelsen bør godkjenne to separate veikart: ett for krav som allerede kan treffe EU-aktivitet, og ett for den norske lovprosessen. Hvert tiltak bør vise kilde, status og neste kontrollpunkt. Da kan leverandørkrav og systemarbeid starte uten at høringsforslag feilaktig presenteres som norsk gjeldende rett. Juridisk eier bør kontrollere status på nytt etter høringen.
Kilder
Regjeringen: «Høring av forslag til norsk KI-lov», 30. juni 2025.
Regjeringen: «Lov om kunstig intelligens i Norge sendes på høring», 30. juni 2025.
Til diskusjon
Hvilken leverandør trenger vi mer dokumentasjon fra?







