17. februar 2024 ble DSA generelt anvendelig for nettformidlere i EU. Datoen markerte overgangen fra tidligere trinnvis anvendelse til et bredt regelverk for tjenester som omfattes av forordningens territorielle og materielle virkeområde. Den må ikke leses som en generell regel om at alle digitale tjenester er omfattet.

Pliktene er proporsjonale. Tjenestetypen, rollen i formidlingen og i enkelte tilfeller virksomhetens størrelse har betydning for hvilke krav som gjelder. Regelverket omfatter blant annet mellomtjenester, hostingtjenester, nettplattformer og nettbaserte søkemotorer.

Brukere skal ha ordninger for å sende inn meldinger om ulovlig innhold og for å klage på bestemte beslutninger. Slike prosesser skal gi mer strukturert behandling av innholdssaker og gjøre det mulig å utfordre plattformens avgjørelser innenfor rammene av DSA.

DSA styrker også åpenheten om annonser og anbefalingssystemer. Tjenester må gi relevant informasjon om annonsering, og brukere skal få bedre innsikt i hvordan anbefalinger fungerer. Reglene må vurderes sammen med tjenestens konkrete funksjoner, ikke bare med produktets markedsføring.

Vern av mindreårige inngår i forordningens plikter. Samtidig har svært store nettplattformer og svært store nettbaserte søkemotorer ytterligere krav, blant annet knyttet til systemiske risikoer og kontroll. Disse tilleggene må skilles fra reglene som gjelder for alle eller de fleste nettformidlere.

Tilsynet er delt mellom Kommisjonen og nasjonale digitale tjenestekoordinatorer. For Norge var 17. februar-datoen ikke en norsk ikrafttredelsesdato. DSA krevde EØS-innlemmelse og nasjonal gjennomføring, mens tjenester som tilbys inn i EU fortsatt måtte gjøre en konkret vurdering av territorialt virkeområde.

For en plattform innebar anvendelsesdatoen at ansvar måtte fordeles mellom moderering, produkt, annonser, kundestøtte og juridisk funksjon. Virksomheten måtte kunne begrunne modereringsavgjørelser, ta imot varsler om ulovlig innhold og behandle klager uten at hele prosessen var automatisert. Markedsplasser måtte også knytte selgere til sporbar informasjon, mens reklame ikke kunne målrettes med særlige kategorier personopplysninger. Plattformen bør også kunne vise hvilke tjenestetyper og selskaper som omfattes, siden konsernstruktur og formidlerrolle påvirker pliktene.

Kilder

Europakommisjonen: «Digital Services Act starts applying to all online platforms», 16. februar 2024.

EUR-Lex: «Forordning (EU) 2022/2065 om digitale tjenester», 27. oktober 2022.

Til diskusjon

Hvilken DSA-tjenestetype leverer vi, og hvilke klage-, åpenhets- og sikkerhetskrav følger av den rollen?