Hva skjedde

Europaparlamentet godkjente teksten med 523 stemmer for, 46 mot og 49 avholdende. Reglene omfattet forbudte praksiser, biometriske begrensninger, høyrisikosystemer, modeller til allmenn bruk og rett til å klage og få meningsfulle forklaringer.

Dette var Parlamentets førstebehandlingsvedtak. Forordningen var ikke endelig vedtatt før Rådet hadde godkjent den, men virksomheter fikk et stabilt grunnlag for klassifisering og planlegging.

Rettslig status i Norge

Parlamentets vedtak var ikke nok til å gjøre KI-forordningen til norsk lov. Rådets godkjenning, EØS-innlemmelse og norsk gjennomføring gjensto.

Bakgrunnen for saken

Vedtaket ga også et mer konkret bilde av risikokategoriene. Sosial poengsetting, enkelte former for manipulasjon og biometrisk kategorisering etter sensitive kjennetegn hørte til forbudene. Høyrisikosystemer skulle ha risikostyring, dokumentasjon, logging, menneskelig kontroll, nøyaktighet og robusthet. Virksomheter måtte derfor kartlegge det tiltenkte formålet og brukskonteksten, ikke bare modellnavnet. En løsning for tekststøtte kunne ha en annen status enn samme teknologi brukt til rekruttering, kreditt eller tilgang til en viktig offentlig tjeneste.

For en innkjøper bør klassifiseringen bli en port før kontraktsinngåelse. Leverandøren må kunne beskrive data, ytelsesgrenser, loggføring og menneskelig overstyring for den konkrete bruken. Dersom løsningen påvirker enkeltpersoners rettigheter eller tilgang til arbeid og tjenester, må virksomheten også planlegge klagebehandling og forståelige forklaringer før produksjonssetting.

Praktiske konsekvenser

Før godkjenning bør beslutningseieren få svar på tre spørsmål: Hvilken risikokategori bygger leverandøren på, hvilke fakta kan endre kategorien, og hvem kan stanse bruken? Svarene bør ligge sammen med testresultater og avvik, slik at en pilot ikke glir over i høyrisikobruk uten ny behandling. Godkjenningspunktet bør være dokumentert før løsningen møter virkelige søkere, kunder eller innbyggere. med kilde, dato og ansvarlig eier.

Kilder

Europaparlamentet: «Artificial Intelligence Act: MEPs adopt landmark law», 13. mars 2024.

Europaparlamentet: «European Parliament legislative resolution on the Artificial Intelligence Act», 13. mars 2024.

Til diskusjon

Hvor har vi størst avstand mellom dokumentert kontroll og faktisk praksis?