Hva skjedde

Etter tre dager med forhandlinger nådde Rådet og Europaparlamentet 9. desember 2023 en foreløpig politisk enighet om KI-forordningen. Enigheten etablerte hovedrammen for det som skulle bli EUs første helhetlige, risikobaserte regelverk for kunstig intelligens. Den var en milepæl, men ikke et ferdig vedtatt regelverk.

Modellen knytter kravene til risikoen ved systemet og bruksområdet. Enkelte anvendelser skulle forbys fordi de ble ansett som uakseptable. Høyrisikosystemer innen blant annet kritisk infrastruktur, utdanning, arbeidsliv, viktige tjenester, rettshåndhevelse og grensekontroll skulle møte strengere krav til risikostyring, data, dokumentasjon, logging, menneskelig kontroll, nøyaktighet og sikkerhet. Avtalen omfattet også særregler for KI-modeller til allmenn bruk og strengere plikter for modeller med systemisk risiko.

Hva betyr det for virksomheten?

For virksomheter var den praktiske beskjeden at KI måtte inn i ordinær styring. En meningsfull forberedelse starter med en oversikt over systemer, leverandører, formål, data og berørte personer. Deretter må virksomheten identifisere sin rolle som leverandør, importør, distributør eller bruker, og vurdere om et system kan havne i en høyrisikokategori. Kontrakter må gi tilgang til dokumentasjon og hendelsesinformasjon som virksomheten trenger for å oppfylle egne plikter.

Den politiske enigheten var ikke siste lovgivningssteg. Teksten måtte ferdigstilles teknisk, godkjennes formelt av Parlamentet og Rådet, publiseres og deretter fases inn. Norske virksomheter måtte dessuten skille mellom eksponering i EU-markedet og norsk lov: Forordningen var EØS-relevant, men var ikke innlemmet i EØS-avtalen eller gjennomført i norsk rett på dette tidspunktet.

Kilder

Rådet for Den europeiske union: «Artificial Intelligence Act: Council and Parliament strike a deal», 9. desember 2023.

Europaparlamentet: «Artificial Intelligence Act: deal on comprehensive rules for trustworthy AI», 9. desember 2023.

Til diskusjon

Hvilke beslutninger, standardvalg eller leverandøravhengigheter i vår virksomhet bør vi undersøke først i lys av denne utviklingen?